I dagens verden er Dansk Folkemindesamling et svært relevant emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Betydningen av Dansk Folkemindesamling har ført til et bredt spekter av studier, debatter og analyser innen ulike felt, fra vitenskap og teknologi til politikk og kultur. Over tid har Dansk Folkemindesamling blitt et sentralt interessepunkt for samfunnet, og skaper både begeistring og bekymring i like stor grad. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de mest relevante aspektene ved Dansk Folkemindesamling og analysere dens innvirkning på det moderne samfunnet.
Dansk Folkemindesamling er et dansk statlig arkiv for dagliglivets ikke-materielle kultur i Danmark.
Arkivet ble opprettet i 1904 med bakgrunn i blant annet Svend Grundtvigs innsamlinger fra 1843 og framover. Sammen med andre forskeres opptegnelser, herunder H.F. Feilbergs og Evald Tang Kristensen, danner disse arkivene grunnstammen i den danske folkeminnesamlingen. Museet bevarer vanlige menneskers livsoppfatninger, erindringer, tradisjoner, musikk og historier. Her forsøkes det daglige liv i historien å bli bevart for ettertiden. Særlig etter folkloristen Iørn Piøs ansettelse hos Folkemindesamlingen i 1955 ble fokus også rettet på folkeviser og skillingsviser. Folkloristen Bengt Holbek var i perioden 1962 til 1970 arkivar ved Dansk Folkemindesamling, deretter amanuensis ved samme institusjon.
Folkemindesamlingen forsker dessuten på alle befolkningsgruppers kultur og det omfangsrike arkiv tar vare på flere hundre års dokumentasjon av de menneskene og det samfunnet som ligger til grunn for dagens Danmark.
Dansk Folkemindesamling ble i 2008 slått sammen med Det Kongelige Bibliotek som hører inn under Kulturministeriet.