De hvite klippene ved Dover

Begrepet De hvite klippene ved Dover er et begrep som har fått aktualitet de siste årene, da det dekker et bredt spekter av sammenhenger og situasjoner. Fra De hvite klippene ved Dover innen helse til dets anvendelse i teknologiverdenen, har dette konseptet vist sin allsidighet og anvendelighet på forskjellige felt. Dens innvirkning har spredt seg over hele verden, og generert betydelige diskusjoner, forskning og fremskritt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike fasettene og bruksområdene til De hvite klippene ved Dover, samt dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne samfunnet.

De hvite klippene ved Dover
Klippene sett fra andre siden av kanalen fra Cap Gris Nez i Frankrike
Plasseringen til De hvite klippene i England.

De hvite klippene ved Dover (engelsk: White cliffs of Dover) er kalkklipper langs den britiske kysten som vender mot Doverstredet og Frankrike. Klippene er en del av formasjonen North Downs. Klippeveggen har en høyde på opp til 107 meter, og består av hvitt kritt (helt hvitt kalsiumkarbonat) med striper av svart flintstein innimellom. Klippene strekker seg øst og vest fra byen Dover i grevskapet Kent. Dover er en gammel havneby i England.

Klippene har stor symbolsk verdi for England siden de vender mot det europeiske fastlandet ved den smaleste delen av Den engelske kanal. Gjennom historien har mange invasjoner truet britene her og klippene er en symbolsk vakt. Veien over Doversundet var den vanligste veien til England før flyreiser ble vanlige. De hvite klippene er det siste en ser når en forlater landet denne veien, og er på en klar dag synlige fra Frankrike på den andre siden. Klippene kan til og med ha gitt England sitt latinske navn, «Albion», som antagelig er avledet av albus, 'hvit'.

Shakespeare Cliff markerer stedet der England er nærmest det europeiske fastlandet.

Geologi

Spor etter erosjon på toppen av klippen
Nærbilde av klippa fra stilen langs ryggen
South Foreland fyr på toppen av klippene ved Dover

Klippene består av myk, hvit kalkstein med en særs finkornet struktur, hovedsakelig av coccolitter, plater med kalsiumkarbonat dannet av skallet på kalkflagellat, eincellede plankton-lignende gulalger. Flintstein og kvarts finnes også innimellom kalksteinen.

Hvite kalkklipper som de i Dover finner en også på mindre skala på de danske øyene Møn og Langeland eller langs kysten av øya Rügen i Tyskland. Klippene er utsatt for konstant erosjon og eroderer i snitt 1 cm innover hvert år. Så nylig som i mars 2012 falt en stor bit av klippene og ut i kanalen. I 2001 mistet de en bit så stor som en fotballbane ut i kanalen. Besøkende blir derfor oppfordret til å holde seg borte fra klippekanten.

Økologi

Toppen av klippene er dekket av gress, et kulturlandskap skapt gjennom dyrking og deretter beiting siden bronsealderen. Den kalkholdige jorden gir næring til et artsrikt habitat. Typiske vekster er pimpernell, merian, kryptimian, solrose, øyentrøst og flere sjeldne orkidéer. En rekke insekter, blant andre flere sommerfugler, lever blant disse lave vekstene. Forskjellige fugler hekker i klippeveggen, som havhest og kolonier av krykkje.

Forsvar

Julius Cæsar skildret i Commentarii De Bello Gallico hvordan briter på toppen av klippene hindret romerske soldater fra å gå i land ved Dover i 55 f.Kr. I stedet måtte romerne seile lengre opp kysten og finne et bedre landingssted.

Bak klippeveggen ligger flere kilometer med skjulte tunneler som ble bygd i middelalderen og som spilte en rolle i forsvaret av Storbritannia under Napoleonskrigene. Tunnelene ble senere forstørret og ble de hemmelige krigstunnelene under Dover Castle.

Sommeren 1940 kunne reportere se luftkamper mellom tyske og britiske fly under slaget om Storbritannia i andre verdenskrig.

I kulturen

I Kong Lear av William Shakespeare prøver jarlen av Gloucester å ta livet av seg ved å hoppe utenfor klippene i Dover. Klippene «symboliserer et skille mellom det kjente og det ukjente, land og sjø, høyt og lavt, mellom Storbritannia og omverden.» En virkeleg konge, Karl II av England, kom i land ved Dover til jubel fra en folkemasse da han vende tilbake fra eksil ved restaurasjonen etter det engelske protektoratet.

I Matthew Arnold sitt dikt «Dover Beach» fra 1867, har klippene en beroligende styrke. Rudyard Kipling-diktet «The Broken Men» fra 1902 ender med linjene «How stands the old Lord Warden? Are Dover's cliffs still white?» («Hvordan står gamle Lord Warden. Er Dovers klipper framdeles hvite?») og er et symbol på hjemlengselen til engelksmenn i utlandet. Den mest kjente referansen til klippene er kanskje songen «(There'll Be Bluebirds Over) The White Cliffs of Dover» fra andre verdenskrig sunget av Vera Lynn. Sangen handlet om håpet om fred og å vende tilbake til England «i morgon, når verden er fri».

Andre musikere som har sunget om de hvite klippene er blant annet Jim Reeves, Jimmy Cliff, Glenn Miller, The Righteous Brothers, Kay Kyser, Kate Smith, Blur, Coil, The Desemberists, Louis Prima, Robson og Jerome, Clutch, Andrew Bird, Current 93, Fatboy Slim og The Late Morning Risers.

Se også

Referanser

  1. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. oktober 2011. Besøkt 20. mars 2014. 
  2. ^ a b c Winterman, Denise (29. august 2012), «White Cliffs of Dover: Why are they so important to the British?», BBC News Magazine, http://www.bbc.co.uk/news/magazine-19343382 
  3. ^ Harris, C.S. «Chalk facts» i Geology Shop
  4. ^ «BBC News - White Cliffs of Dover suffer large collapse». BBC News. 15. mars 2012. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2014. Besøkt 20. mars 2014. 
  6. ^ Chalk Grasslands, White Cliffs Countryside Partnership, arkivert fra originalen on 2015-10-06, https://web.archive.org/web/20151006193235/http://www.whitecliffscountryside.org.uk/index.php?id_sec=79&id_sub=3, besøkt 2014-03-20 
  7. ^ Sperber, A. M. (1998). Murrow, His Life and Times. Fordham University Press. s. 161. ISBN 0-8232-1881-3. 
  8. ^ «The cliffs are used in the play to symbolise a boundary, one between the known and the unknown. That's what the cliffs represent to many, a boundary between land and sea, high and low, between Britain and the outside.» Dr. Stephen Purcell, Warwick University Winterman 2012
  9. ^ «tomorrow, when the world is free» Winterton 2012

Eksterne lenker