I våre dager er De troubadour et tema som har vakt stor interesse på ulike områder. Fra politikk til helse, mote og teknologi har De troubadour blitt et tilbakevendende snakk. Meningene om denne saken er varierte og polariserte, noe som har skapt en berikende og til tider opphetet debatt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på De troubadour og hvordan det påvirker vårt nåværende samfunn. I tillegg vil vi analysere utviklingen gjennom årene og prognosen for fremtiden. Uten tvil er De troubadour et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og fortjener dyp og velargumentert refleksjon.
«De troubadour» | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
singel med Lenny Kuhr | ||||||
B-side | «Mais non, Monsieur» | |||||
Format | 7″ vinyl | |||||
Utgitt | 1969 | |||||
Innspilt | 1969 | |||||
Sjanger | ballade, chanson | |||||
Språk | nederlandsk | |||||
Plateselskap | Philips | |||||
Låtskriver(e) | Lenny Kuhr David Hartsema | |||||
Plassering(er) | ||||||
Ikke på VG-lista Vinner av Eurovision Song Contest 1969 (sammen med «Vivo cantando», «Boom Bang-a-Bang» og «Un jour, un enfant») | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Eurovision Song Contest- kronologi | ||||||
|
«De troubadour» (norsk oversettelse: trubaduren) er en nederlandsk slagerballade som vant Eurovision Song Contest 1969 for Nederland. Lenny Kuhr både komponerte og fremførte sangen, mens David Hartsema skrev teksten. Dette var Nederlands tredje seier i Eurovision Song Contest, men «De troubadour» delte seieren med tre andre land, siden det ikke var noen regler som hindret en deling av seieren.
«De troubadour» var én av ti sanger i den nederlandske nasjonale finalen, Nationaal Songfestival 1969. Finalen ble arrangert 26. februar, og sangen vant en knapp seier over andreplassen. «De troubadour» ble dermed Nederlands bidrag til Eurovision Song Contest i Spania lørdag 29. mars.
Sangen var det åttende bidraget ut på scenen i Madrid av til sammen 16 deltakere. På scenen stilte Kuhr i en rød kjole og spillende på en kassegitar. I avstemningen fikk Nederland til sammen 18 stemmer – like mange som Spanias «Vivo cantando» med Salomé, Storbritannias «Boom Bang-a-Bang» med Lulu og Frankrikes «Un jour, un enfant» med Frida Boccara. Det var imidlertid ingen regler som sa at det bare skulle være én vinner. Dermed ble alle fire landene erklært som vinnere, for første – og eneste – gang i historien. Året etter ble reglene endret, slik at det bare kan være ett land som vinner Eurovision Song Contest.
«De troubadour» fikk ett poeng fra den norske juryen. I juryen satt ti personer som hver hadde ett poeng å fordele til sin favorittmelodi.
Nederland fikk likevel arrangere finalen i 1970, noe som ble avgjort ved kast av mynt og kron etter konkurransen i 1969.
«De troubadour» er en ballade, inspirert av folkevise-tradisjoner. Kuhr synger om en trubadur i middelalderen og beskriver hvilken kraft musikken hans har på publikum.
Kuhr spilte også inn sangen på engelsk («The troubadour»), fransk («Le troubadour»), tysk («Der troubadour»), italiensk («Un canta storie») og spansk («El trovador»). Sangen ble ingen stor salgsuksess, og i hjemlandet lå den bare én uke på Topp 40-listen, på en 18. plass.
I 1974 spilte hun inn en ny nederlandsk tekst, kalt «De generaal» (generalen). Dette var en hyllest til treneren for det nederlandske landslaget i fotball, Rinus Michels, som ble kalt «De Generaal» av spillerne.
Liste (1969) | Høyeste |
---|---|
Nederland (Veronica Top 40) | 12 |
Nederland (Single Top 20) | 18 |
Utmerkelser og prestasjoner | ||
---|---|---|
Forgjenger : «La, la, la» med Massiel
|
Vinner av Eurovision Song Contest – delt med: «Vivo cantando» med Salomé «Boom Bang-a-Bang» med Lulu «Un jour, un enfant» med Frida Boccara 1969 |
Etterfølger : «All Kinds of Everything» med Dana |
Forgjenger: «Morgen» med Ronnie Tober |
Nederlands bidrag i Eurovision Song Contest (1969)
|
Etterfølger: «Waterman» med Hearts of Soul |