Temaet Den østeuropeiske slette er en sak som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. Med utviklingen av teknologi og endringer i samfunnet har Den østeuropeiske slette blitt et avgjørende aspekt som påvirker ulike områder av livene våre. På et personlig, faglig, sosialt og politisk plan er betydningen av Den østeuropeiske slette ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Den østeuropeiske slette, og analysere dens innvirkning og relevans i ulike sammenhenger. Fra dets opprinnelse til dets utvikling, gjennom dets implikasjoner og mulige konsekvenser, etterlater ikke dette emnet noen likegyldige. I tillegg vil vi prøve å belyse mulige løsninger eller tilnærminger som kan tas i bruk mot Den østeuropeiske slette, med sikte på å tilby en global og komplett visjon av denne problemstillingen som er så relevant i dag.
Den østeuropeiske slette (også kalt det østeuropeiske lavland og den russiske slette) er et vidstrakt slettelandskap i Øst-Europa. Innen Russland har den vært kjent som den russiske slette (på russisk: Русская равнина (Russkaja Ravnina)). Begge navnene brukes om hverandre. Geologisk er området nesten synonymt med det østeuropeiske kraton, en 2-3 milliarder år gammel grunnfjellsprovins som i Øst-Europa helt til Uralfjellene er dekket av 1,6 – 1,9 milliarder år gamle sedimenter.
Sletten utgjør det største enhetlige landskapsområde i Europa. Den omfatter rundt 4 000 000 km² med en gjennomsnittlig høyde over havet på 170 meter. Den strekker seg fra Uralfjellene og dekker mesteparten av europeisk Russland, de baltiske stater, Belarus, mesteparten av Ukraina, Moldova, østre Polen og vestre Kasakhstan.
Den avgrenses av Kvitsjøen og Barentshavet i nord, Uralfjellene, Ural-elva og Det kaspiske hav i øst, Kuma-Manytsjsenkningen og Svartehavet i sør, Karpatene og andre høyland i Polen i vest. Sammen med Det nordeuropeiske lavlandet utgjør den europeiske slette.
Sletten er oppdelt etter høyde og geologi i et antall distinkte landskapsregioner. Lavlandene og senkningene, som gjennomstrømmes av tallrike store elver, ligger på høyder fra noen få meter til 150 meter over havet, mens de mellomliggende høydedragene og åslandskapene ligger på 300 til 500 meter over havet.
Innenfor den østeuropeiske slette ligger disse landskapsregionene (fra nord til sør):
Fra nord til sør er Den østeuropeiske slette kledt med tundra lengst nord, så barskog (taiga), så blandings- og lauvskog, sletter (steppe) og halvørken (ved Kaspihavet) ettersom vegetasjonen endrer seg med klimaet. Fra nord til sør finner man følgende økoregioner (grovt inndelt):
Innenfor den østeuropeiske slette ligger blant annet følgende større elver:
Innenfor den østeuropeiske slette ligger følgende stater (fra nord til sør):