Den internasjonale straffedomstolen

I dagens verden har Den internasjonale straffedomstolen tatt en grunnleggende rolle i samfunnet. Enten som et diskusjonstema, som hovedperson i en viktig begivenhet eller som en representativ figur i et spesifikt område, har Den internasjonale straffedomstolen fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på politikken, har Den internasjonale straffedomstolen vist seg å være et relevant tema som fortjener å bli analysert og diskutert. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Den internasjonale straffedomstolens verden og utforske dens betydning og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet.

Må ikke forveksles med Den internasjonale domstolen
Den internasjonale straffedomstolen
CPI, ICC
Domstolens lokaler i Haag, Nederland.
Offisielt navnInternational Criminal Court, Cour pénale internationale
TypeInternasjonal domstol
VirkeområdeNederland
Etablert1. juli 2002
HovedkontorHaag
JurisdiksjonStates parties to the Rome Statute of the International Criminal Court
Nettstedicc-cpi.int (en)
www.icc-cpi.int (fr)
Kart
Den internasjonale straffedomstolen
52°06′20″N 4°19′04″Ø
Medlemsstater (grønt), stater hvor Romavedtektene er ratifisert, men ikke har trådt i kraft (lysegrønt) samt stater som har undertegnet, men ikke ratifisert Romavedtektene (oransje).

Den internasjonale straffedomstolen (engelsk: International Criminal Court, fransk: Cour pénale internationale) er en permanent, internasjonal domstol opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Den har som mandat å besørge at mennesker som er anklaget for folkemord, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten stilles til ansvar hvis myndighetene i landet hvor forbrytelsen er begått selv ikke makter eller ønsker å reise sak. Domstolen har sete i Haag i Nederland, men rettssaker kan holdes hvor som helst. (I Haag ligger også Den internasjonale domstolen (ICJ), som er FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater.)

Domstolen anerkjennes ikke av store land som USA, Russland, Kina, India, Indonesia og Tyrkia.

Bakgrunn

Den internasjonale straffedomstolen ble etablert i 2002. Domstolen kan bare dømme i forbrytelser skjedd etter 1. juli 2002, datoen da stiftelsestraktaten (Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol) trådte i kraft. Traktaten var signert i Roma den 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten den 16. februar 2000, og var det syvende landet som ratifiserte traktaten.

Medlemsland

123 stater er medlemmer av domstolen. Israel, Russland, Sudan og USA har meddelt at de ikke vil bli med. Burundi ble i oktober 2017 første stat som trakk seg fra domstolen.

Dommerne

Domstolen består av 18 internasjonale dommere. De velges for ni år om gangen av domstolens generalforsamling som består av representanter fra alle de nasjoner som har ratifisert domstolens statutter. Domstolen har sin egen anklagemyndighet som ledes av en sjefanklager. I domstolens anklagemyndighet er det også en etterforskningsavdeling.

Aktoratet

Luis Moreno-Ocampo fra Argentina var sjefsaktor i perioden 16. juni 2003 til 15. juni 2012. Fatou Bensouda fra Gambia ble valgt til sjefsanklager (eller sjefsaktor) 12. desember 2011 og tiltrådte stillingen 15. juli 2012. Hun innehadde stillingen fram til 15. juni 2021.

Benjamin Ferencz og Henry T. King, aktorer ved Nürnbergprosessen, var de viktigste pådriverne for opprettelsen av domstolen og medvirket til å utforme det juridiske grunnlaget.

Saker behandlet av domstolen (utvalg)

Slobodan Milošević var det første statsoverhode som ble siktet for forbrytelser mot menneskeheten ved domstolen. Omar Hassan al-Bashir er det første statsoverhode som har blitt siktet for folkemord.

Referanser

  1. ^ «Status på Romavedtektene». Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 2. august 2010. 
  2. ^ Reference: C.N.805.2016.TREATIES-XVIII.10 (Depositary Notification). Rome Statute of the International Criminal Court. Rome, 17 July 1998. Burundi withdrawal, UN Treaties.
  3. ^ «Burundi becomes first nation to leave international criminal court», The Guardian, 28. oktober 2017. Lest 28. oktober 2017.
  4. ^ Stuart, H. V., & Simons, M. (2009). The Prosecutor and the Judge: Benjamin Ferencz and Antonio Cassese, Interviews and Writings. Amsterdam University Press.
  5. ^ Scharf, M. P., & Hadji, P. S. (2009). Foreword and Dedication. Case Western Res. J. International Law, 41, 267.
  6. ^ Roberts, Sam (15. april 2019). «Mirjana Markovic, the ‘Lady Macbeth’ of War-Torn Serbia, Dies at 76». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. mai 2019. «Mr. Milosevic was the first head of state charged by an international court for crimes against humanity committed while he was in office. He died in 2006 while awaiting the conclusion of his trial in The Hague.» 
  7. ^ Walsh, Declan (11. april 2019). «The Fall of Omar Hassan al-Bashir, the ‘Spider’ at the Heart of Sudan’s Web». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. mai 2019. «Mr. Bashir is facing two arrest warrants from the International Criminal Court for charges in the Darfur conflict that include genocide. He was the first sitting head of state to be targeted with an arrest warrant by the Hague-based court.» 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot