Den irske republikk

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Denne artikkelen omhandler den historiske irske republikk. For informasjon om den nåværende staten, se Irland.

Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Artikkelen bør skrives slik at dette framstår som en del av republikken Irlands historie, ikke som en stat som ikke lenger finnes

Den irske republikk (irsk Poblacht na hÉireann eller Saorstát Éireann) var en ensidig opprettet uavhengig republikk i Irland. Den ble proklamert ved påskeopprøret i 1916 og etablert i 1919 av Dáil Éireann. Den irske uavhengighetskrig varte gjennom hele republikkens levetid.

Republikken opphørte å eksistere ved ratifikasjonen av den anglo-irske traktat i 1922, da Den irske fristaten ble opprettet. Nord-Irland forble utenfor både republikken og Fristaten.

Navn

På engelsk ble staten offisielt kalt Irish Republic, men formen Republic of Ireland forekom også enkelte ganger.

På irsk brukte man dels Poblacht na hÉireann og dels Saorstát Éireann. Ordet poblacht, «republikk», hadde oppstått ved utformingen av påskeproklamasjonen i 1916, som en gælifisering av republikk. Saorstát var også et nyord, sammensatt av saor, «fri» og stát, «stat». I påskeproklamasjonen brukte man poblacht, mens uavhengighetserklæringen og andre dokumenter fra 1919 brukte saorstát.

Ordet saorstát var ment som en oversettelse av republikk, men da Den irske fristaten ble opprettet i 1922 valgte man å bruke dette ordet selv om det ikke var en republikk, men en dominion i Det britiske imperiet som ble opprettet. Ordet falt derfor ut av bruk som oversettelse for republikk, og da Irland skiftet statsform i 1949.

Winston Churchill har i The Aftermath beskrevet det første møtet mellom Eamon de Valera og David Lloyd George den 14. juli 1921. Lloyd George var en kjent walisisk lingvist, og han var interessert i hva saorstát betydde. De Valera svarte at det betydde «fristat», og Lloyd George spurte hva det irske ordet for «republikk» var. Etter å ha ventet litt uten at det kom noe svar, kommenterte han at «må vi ikke innrømme at kelterne aldri var republikanere og ikke har noen eget ord for en slik idé?».

Lord Longford gav i Peace by Ordeal en noe annen versjon; han hevder at det eneste de Valera var usikker på var om idéen «republikk» ble best presentert gjennom det brede saorstát eller det mer abstrakte poblacht.

Opprettelsen

I 1916 proklamerte irske nasjonalister opprettelsen av Den irske republikk under påskeopprøret. Den skulle være en selvstendig og suveren stat, styrt i første omgang av en provisorisk regjering bestående av opprørslederne. Opprøret var stort sett begrenset til Dublin, hadde liten støtte i befolkningen og ble raskt slått ned.

Sinn Féin og partiets leder Arthur Griffith hadde ikke tatt del i påskeopprøret og var i 1916 tilhengere av et dobbeltmonarki. I 1917 slo partiet seg sammen med Eamon de Valeras republikanere. På Ard Fheis, partikonferansen, i 1917 kom man frem til et kompromiss mellom de to fløyene i det nye Sinn Féin. Partiet skulle på kort sikt kjempe for en selvstendig republikk, og etter at denne var opprettet skulle befolkningen få velge hvilken styreform de ønsket. Det ble lagt inn en begrensning: Dersom folket valgte monarki, skulle intet medlem av den britiske kongefamilien inviteres til å bli landets monark.

I parlamentsvalget i Storbritannia 1918 stilte Sinn Féins kandidater til valg på et program som inneholdt boikott av Det britiske parlamentet og ensidig opprettelse av en ny, irsk lovgivende forsamling i Dublin. De vant et stort flertall av de irske plassene, og i januar 1919 samlet de seg i Mansion House i Dublin til Dáil Eireanns første møte. De vedtok der uavhengighetserklæringen. Siden påskeproklamasjonen var blitt lest opp i 1916, ble ratifiseringen av republikken tilbakedatert til det året.

Samme dag som uavhengighetserklæringen ble vedtatt, ble to medlemmer av Royal Irish Constabulary drept av Irish Volunteers mens de eskorterte en sprengstofftransport ved Soloheadbeg i Tipperary. Dáil hadde ikke gitt ordre om dette, men denne og påfølgende hendelser førte til at forsamlingen aksepterte Volunteers som Den irske republikkens hær, som fikk navnet Irish Reublican Army. Soloheadbeg-hendelsen ble dermed en av faktorene som utløste den irske uavhengighetskrig, også kjent som den anglo-irske krig.

Vedtaket om å opprette nettopp en republikk fremfor andre styreformer var av betydning fordi det medførte et fullstendig konstitusjonelt brudd med Storbritannia. Dermed var enhver mulighet for et kompromiss i form av Home Rule inntil videre blitt umulig. Da Government of Ireland Act 1920 delte Irland i to valgte man å la spørsmålet om gjenforening ligge; det samme skjedde da den anglo-irske traktat ble undertegnet året etter.

Myndigheter

Dáil Éireann

Ettkammerforsamlingen Dáil Éireann var republikkens viktigste institusjon. Det første Dáil ble dannet av de fleste av de som ble valgt inn i det britiske parlamentet for Irland i 1918. To ytterligere valg som ble utlyst av Irlands stattholder, lederen for den britiske administrasjonen i Dublin Castle, ble av nasjonalistene behandlet som valg til Dáil. Det andre Dáil ble valgt i 1921, ved det som egentlig var et valg til Nord-Irlands og Sør-Irlands parlamenter. Det tredje Dáil ble valgt i 1922, ved valget til et provisorisk parlament for Sør-Irland som kunne ratifisere den anglo-irske traktat.

På sitt første møte vedtok Dáil en kort, provisorisk konstitusjon, Dáilkonstitusjonen, og en serie av basislover, hvorav spesielt Det demokratiske program var av betydning. Det vedtok også uavhengighetserklæringen.

Aireacht

Den utøvende myndighet ble gitt til en regjering kalt Aireacht, som betyr «ministerium». Aireacht måtte stå til ansvar overfor Dáil, som valgte regjeringslederen, først under tittelen Príomh Aire. Han valgte så selv sine ministre. I den opprinnelige konstitusjonen fra januar 1919 var det fire ministre:

• Ministeren for finans (Aire Airgid)
• Ministeren for indre affærer (Aire Gnóthai Dutchais)
• Ministeren for utenriksaffærer (Aire Gnóthai Coigcríoch)
• Ministeren for forsvar (Aire Cosanta)

I april 1919 ble regjeringens størrelse økt til maksimalt ni ministre, og i august 1921 ble det opprettet et embete for et statsoverhode og antallet ministerier ble begrenset til seks. Disse var:

• Ministeren for utenriksaffærer
• Ministeren for indre affærer
• Ministeren for det nasjonale forsvar
• Ministeren for finans
• Ministeren for lokalstyre
• Ministeren for økonomiske affærer

Flere tidligere ministre, blant annet Constance Markievicz, rykket da ned til undersekretærembtetet.

Aireach møttes så ofte sikkerhetshensyn tillot det.

Statsoverhode

På grunn av striden mellom republikanere og monarkister hadde republikken i begynnelsen ikke noe statsoverhode. Statens leder var Príomh Aire, premierministeren; i engelske versjoner av konstitusjonen ble han kalt President of the Ministry.

Senere tok man i bruk den engelske tittelen President of Dáil Éireann for denne posten, spesielt under de Valeras reise i USA. I 1921 overtalte de Valera, som stilte til gjenvalg, Dáil til å ta i bruk den nye tittelen President of the Republic. Hans argument for dette, som i det minste på kort sikt var en seier for den republikanske siden, var at man trengte et statsoverhode under de kommende traktatsforhandlingene slik at Irland kunne hevde at det var forhandlinger mellom to stater, og ikke mellom sentrale og lokale myndigheter slik britene mente. De Valeras to etterfølgere, Arthur Griffith og W.T. Cosgrave, gikk tilbake til tittelen President of Dáil Éireann.

Militæret

Irish Volunteers ble i forbindelse med krigsutbruddet omdefinert til å være republikkens væpnede styrker og fikk formelt navnet Irish Republican Army. I teorien var de underlagt ministeriet for forsvar, senere for det nasjonale forsvar, men i praksis var IRAs enheter i stor grad autonome og ble koordinert av hovedkvarteret i Dublin. I august 1920 ble det innført en troskapsed til Dáil som måtte avlegges av de frivillige.

Rettsvesen og politi

Det ble opprettet et nettverk av Dáil Courts som ble administrert av offiserer i IRA. De jobbet først parallelt med det britiske rettsvesenet, men etterhvert som folk vendte seg mot britene, tok det i økende grad over. Domstolenes effektivitet førte også til at mange valgte å føre saker der fremfor ved de lokale assize-domstolene. De første Dáil-domstolene ble opprettet i juni 1919. Etter at den anglo-irske traktat ble inngått var de ute av stand til å håndtere voldskriminaliteten, og systemet begynte å kollapse.

Håndheving av loven og domstolenes vedtak ble lagt til Irish Republican Police.