I dagens verden er Den legendariske saga om Olav den hellige et tema som fortsetter å skape interesse og debatt. Gjennom årene har Den legendariske saga om Olav den hellige vært gjenstand for studier og forskning, noe som har ført til større kunnskap og forståelse for de ulike aspektene. Enten det er på det vitenskapelige, sosiale, økonomiske eller kulturelle området, har Den legendariske saga om Olav den hellige vist seg å ha en betydelig innvirkning på samfunnet og menneskers liv. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike dimensjonene til Den legendariske saga om Olav den hellige, analysere dens betydning og mulige implikasjoner for fremtiden.
Den legendariske saga om Olav den hellige, norrønt Helgisaga Óláfs konungs Haraldssonar er en av kongesagaene, en helgenbiografi fra 1200-tallet om Olav den hellige fra 1000-tallet. Helgenbiografien om Olav skiller seg fra den tradisjonelle kirkelige legenden ved at den fremhever religionshistoriske og kongeideologiske aspekter ved Olavs hellighet.
Dette verket er tungt basert på den nå stort sett tapte Den eldste saga om Olav den hellige. Komposisjonen eller sammensetningen av teksten er meget primitiv og klossete, og sagaen består i prinsippet av en rekke adskilte anekdoter som er avledet fra skaldekvad.
Sentralt i sagaen står Olavs kristusliknende martyrdød. Sagaens skildringer av Olavs kamp og død på Stiklestad i 1030 sees på som en parallell til Kristi offerdød på korset på Golgata. Både Den legendariske saga og Flateyjarbóks Olavs saga understreker Olavs Kristus-likhet i den grad at han nesten fremstår som en norrøn kristusfigur.
Religionshistorikeren Gunnhild Røthe har i doktoravhandlingen Helt, konge og helgen pekt på den endetidsstemningen som preger fortellingen om slaget på Stiklestad. Kongens død blir forfattet som en kosmisk katastrofe. Fortellingen peker dels bakover mot før-kristne tanker omkring verdens undergang, og dels mot kristne apokalyptiske forestillinger. Således har martyrfortellingen om Olavs død doble referanserammer. Sagaens bilde av Olav som kriger kan sees både i lys av det før-kristne norrøne krigerideal og middelalderens korsfarerideal.
Den anonyme forfatteren kan ha vært norsk, og sagaen har trønderske måltrekk. Den er bevart i ett eneste norsk manuskript fra midten av 1200-tallet. Antagelig ble det forfattet tidlig på 1200-tallet, kanskje på Island. Snorre Sturlason kjente antagelig til dette verket eller et tilsvarende da han skrev sin første saga om Olav den hellige, og deretter hovedverket som dominerer i Heimskringla. For Snorre var det derimot viktig å skille det legendariske stoffet fra det historiske.