Den maronittiske kirke

I dagens verden har Den maronittiske kirke fått enestående relevans. Enten det er innen teknologi, medisin, politikk eller kultur, har Den maronittiske kirke blitt et sentralt tema for debatt og refleksjon. Med utviklingen av globalisering og sosiale medier har Den maronittiske kirke blitt mer tilgjengelig og relevant for et økende antall mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Den maronittiske kirke og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på dagliglivet, inkludert dens betydning i den aktuelle konteksten, avsløres Den maronittiske kirke som et avgjørende punkt i samtidens panorama. Gjennom de neste par linjene vil vi analysere ulike aspekter av Den maronittiske kirke og dens rolle i dagens verden, og forsøke å forstå omfanget og betydningen i ulike sfærer av moderne liv.

Den maronittiske kirke
HovedgrenDen romersk-katolske kirke, Østkirken, Syrisk kristendom
GrunnleggerJohn Maron
Ledertittelmaronittisk patriark av Antiokia
Antall medlemmer3 083 754
GeografiLibanon
HovedkontorBkerké kloster
Nettstedwww.bkerki.org
bkerki.org (ar)

Den maronittiske kirke (eller maronittisk-katolske kirke; maronittiske gresk-katolske kirke) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den antiokenske ritus og bruker syrisk og arabisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den maronittiske kirke har omtrent 3 100 000 tilhengere, hovedsakelig i Midtøsten, Sør- og Nord-Amerika. Kirken er en av de viktigste religiøse grupper i Libanon, der ca. 30 % av befolkningen er maronitter.

Kirken skriver seg tilbake til St. Maron, som levde omkring 400. Kirken fikk sin begynnelse med den klosterordenen han grunnla. På 600-tallet utviklet maronittene seg til en egen kirke, da de var tilhengere dyoteletismen. På 1100-tallet ble båndene mellom Den maronittiske kirke og pavestolen styrket, og den maronittiske kirke fikk stadfestet full kommunion med Roma.

Kirken har politisk sett spilt en stor rolle i nyere tid. Borgerkrigen på 1900-tallet stod for en stor del mellom den og muslimene. Ifølge nasjonaltraktaten skal Libanons president være maronitt, mens statsministeren skal være sunni-muslim, formannen i parlamentet sjia-muslim og viseformannen druser.

Kirken ledes av den maronittiske patriark av Antiokia, som nå har sitt sete i klosteret Bkerké, i utkanten av Jounieh nord for Beirut. Nåværende patriark er kardinal Bechara Boutros al-Rahi (siden 2011).

Sølibat er ikke et krav til prestene, men til biskopene og patriarkene.

Struktur

Den maronittiske kirke er organisert i 23 eparkier (bispedømmer), hvorav åtte er erkeeparkier (kursivert i listen). I tillegg kommer to eksarkater (mindre skrifttype i listen).

Referanser


Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot