Den sorte ørns orden
I dagens verden har Den sorte ørns orden blitt et tema med stor interesse og relevans på ulike områder. Den økende betydningen av Den sorte ørns orden har utløst en debatt i samfunnet, og skapt økende interesse for å forstå implikasjonene. Fra ulike perspektiver har Den sorte ørns orden blitt et objekt for studier og forskning, og har gitt opphav til en rekke analyser og refleksjoner som søker å forstå dens virkning og omfang. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Den sorte ørns orden, undersøke dens innflytelse i ulike kontekster og dens rolle i dagens samfunn.
| Den sorte ørns orden | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Type: | Ridderorden | ||
| Land: | Kongeriket Preussen | ||
| Innført: | 17. januar 1701 | ||
| Mottakere: | Sivile eller militære bedrifter | ||
| Antall: | 407 | ||
| Tekniske data | |||
| Festeanordning: | Ordensbånd over venstre skulder, et svart og hvit bånd eller kjede rundt halsen. Stjerne på venstre side av brystet. | ||
| Rangering | |||
Den sorte ørns orden (tysk: Der Hohe Orden vom Schwarzen Adler) var Preussens høyeste ridderorden. Den ble innstiftet av kurfyrst Fredrik III av Brandenburg den 17. januar 1701, en dag før han ble kronet til prøyssisk konge i Königsberg den 18. januar. Ordenens statutter er datert 18. januar 1701.
I motsetning til Pour le Mérite var Den sorte ørns orden ingen fortjenesteorden, men en ridderorden. Medlemstallet var begrenset til tredve, de kongelige prinsene ikke medregnet. Før 1848 måtte personer som ikke var av riksfyrstelig fødsel dokumentere å stamme fra åtte adelige og være eldre enn tredve år. De prøyssiske prinsene fikk likevel ordenen ved fødselen.
Med de nye statuttene gitt av Fredrik Vilhelm IV den 20. februar 1848 ble kravet om adelig herkomst avskaffet. Tildelingen av ordenen til borgerlige ble deretter forbundet med arvelig adelskap.