Den store urotiden
I denne artikkelen skal vi analysere Den store urotiden i dybden, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Den store urotiden er et fascinerende tema som har skapt mye interesse og debatt på ulike felt, fra vitenskap til populærkultur. Når vi utforsker Den store urotiden, vil vi fordype oss i dens ulike aspekter, fra historien og utviklingen til dens implikasjoner for fremtiden. For bedre å forstå Den store urotiden, vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger fra eksperter om temaet, samt konkrete erfaringer til enkeltpersoner som har blitt berørt av Den store urotiden. Denne artikkelen søker å gi et helhetlig og oppdatert syn på Den store urotiden, med sikte på å berike kunnskap og debatt rundt dette emnet.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker |
| Kronologier |
Den store urotiden (russisk Смутное время, Smutnoje vremja) er betegnelse på en periode i Russlands historie, fra 1598 til 1613 og som kjennetegnes ved en stor politisk, sosial og økonomisk krise som førte til en midlertidig kollaps for den russiske staten. En rekke herskere tok makten og ble like raskt avsatt, kortest tid på tronen hadde Fjodor II av Russland som regjerte i 49 dager. På grunn av styrken til det russiske byråkratiet overlevde den russiske staten urotiden og styret til svake og korrupte tsarer. Offentlige tjenestemenn fortsatte å arbeide, uansett hvilken legitimitet monarken hadde eller hvilken fraksjon som kontrollerte tronen. Likevel førte urotiden til at store territorier gikk tapt til Polen-Litauen i den polsk-russiske krig, såvel som til Sverige i den ingermanlandske krigen.
Forløp
Dødsfallet til Ivans barnløse sønn Fjodor ble etterfulgt av en tid med borgerkriger fra 1606 til 1613. Ekstremt kalde somrer fra 1601-03 ødela avlingene, noe som førte til hungersnød og at samfunnet gikk i oppløsning. Styret til Boris Godunov endte i kaos, med borgerkrig i kombinasjon med utenlandske invasjoner. Dette førte til at mange byer ble ødelagt og at flere landområder ble nesten forlatt. Polen-Litauen så da sitt snitt til å invadere Russland, og erobret Moskva. Der ble «Falske Dmitrij» innsatt på tronen, og senere ble også den polske prinsen Władysław IV Vasa innsatt som tsar. Noe senere forsøkte svenskene å innsette tronarvingen Karl Filip som russisk Tsar. Befolkningen i Moskva gjorde opprør mot polakkene, men opprøret ble slått ned og byen ble satt fyr på.
Krisen førte til en nasjonal oppstand mot invasjonen, og høsten 1612 gikk en frivillig hær under ledelse av Kuzma Minin og Dimitrij Pozjarskij til motangrep. Dette førte til at de utenlandske styrkene ble drevet ut av hovedstaden. Mikhail Romanov ble så valgt til ny Tsar og la grunnlaget for huset Romanov.
Referanser
- ^ «Pozharski, Dmitri Mikhailovich, Prince» (engelsk). Columbia Encyclopedia. Arkivert fra originalen 11. desember 2008. Besøkt 9. november 2017.