Den ukrainske stat

I den følgende artikkelen vil vi utforske Den ukrainske stat ytterligere, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet, har Den ukrainske stat vært gjenstand for debatt og fascinasjon gjennom årene. Gjennom dybdeanalyse og omfattende forskning vil vi undersøke de ulike aspektene ved Den ukrainske stat og dens innflytelse på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Med den hensikt å gi et helhetlig og innsiktsfullt syn, søker denne artikkelen å belyse Den ukrainske stat og dens betydning i samtiden.

Den ukrainske stat

Den ukrainske stat (ukrainsk: Українська держава, Ukrainska Dersjava), eller Hetmanatet (Гетьманат, Hetmanat), var en ukrainsk stat. Den ble opprettet 29. april 1918 med støtte fra sentralmaktene, etter at de hadde oppløst Den ukrainske folkerepublikkens Tsentralna rada.

Historie

Hetman Pavlo Skoropadskyj
Administrative enheter

Ved våpenstillstandsforhandlingene i Brest-Litovsk undertegnet representantene for sentralmaktene og Den ukrainske folkerepublikkens (UNR) sosialistiske regjering den såkalte brødfreden den 9. februar 1918. Den bygde i det vesentlige på at UNR skulle sende landbruksprodukter til Tyskland mot at de skulle motta militærhjelp mot bolsjevikene. Den russiske siden hadde vegret seg mot å inngå noen fredsavtale på slike betingelser fra tysk hold.

Fra den 18. februar 1918 masjerte tyske og østerrikske styrker inn i Ukraina og okkuperte landet. På den måten ble det mulig for UNRs regjering, som så langt hadde vært på flukt for bolsjevikenews fremrykkende styrker, å vende tilbake til Kiev.

Men det viste seg etterhvert at Den ukrainske folkerepublikk verken kunne eller ville samarbeide med okkupasjonsstyrkene i den grad det ble forventet. Den 28. april 1918 oppløste tyske styrker med vold Tsentralna rada under et av dets møter. Neste dag ble den konservative storgodseier og general Pavlo Skoropadskyj, som hadde gitt sin tilslutning til de tyske kravene under forhandlingene, utnevnt til hetman for Ukraina under en storbondekongress. Bruken av tittelen «hetman» for statsoverhode var valgt for å knytte an til nasjonale kosakktradisjoner og for å styrke utnevnelsens legitimitet i befolkningen.

Dessuten endret man statsdannelsens navn til Den ukrainske stat. Samme dag sendte hetmanen ut et manifest som lovet alle ukrainere et hjem, og presenterte en provisorisk forfatning.

Skoropadskyjs regjeringen var de facto et storgodseierdiktatur støttet av tyske troppestyrker. Det ble møtt med mye motstand, særlig på landet. For å slå ned uroligheter og lokale bondeopprør ble det gang på gang satt inn tyske styrker.

For å sikre seg støtte fra den nasjonalistiske opposisjon, bestrebet hetmanen seg på å spille på nasjonale strenger. Han fremmet ukrainsk kunst og kultur og bygde skoler. De sosiale og økonomiske forhold forble katastrofale. Skoropadskyjs regjering fikk bare beskjeden støtte i samfunnet; opposisjonen var desto større. Slik oppløste deler av den ukrainske hær seg selv, likeledes Sitsj-skytterne - eller de deserterte.

Motstanden mot Skoropadskyjs regjering bare vokste. Den 30. juli ble Hermann von Eichhorn, kommandant for de tyske styrkene i Kiev, myrdet av motstandsbevegelsen. Da det i august ble mer og mer sannsynlig at sentralmaktene ville tape første verdenskrig, begynte Skoropadskyj og se seg om etter annen støtte for å holde seg ved makten. Fra da av knyttet han tettere bånd til de hvite styrker i den russiske borgerkrig, uten at det bidro til å styrke hans stilling i den ukrainske befolkningen.

Ukrainsk borgerkrig

Den 16. november 1918 utbrøt det i Bila Tserkva en åpen oppstand mot regjeringen Skoropadskyj. Opprørerne vant raskt, og kunne allerede den 14. desember tvinge Skoropadskyj til å fratre hetmanembedet da den ukrainske folkehær erobret Kiev. Riktignok befant det seg fremdeles styrker fra sentralmaktene i landet, men etter våpenstillstanden i Compiègne hadde de ikke lenger noen interesse for å gripe inn i ukrainske anliggender. Heller ikke de etterhvert tallrike belarusiske styrkene i landet under Anton Ivanovitsj Denikin kunne avvende borgerkrigens utfall. Etter at hetmanen takket av, ble hans regjering erstattet av det ukrainske direktorium, og dette ble gjenopprettet tidlig i 1919 Den ukrainske folkerepublikk.

Litteratur

  • Скоропадський П. Спогади (кінець 1917 – грудень 1918) – Київ – Філадельфія, 1995.
  • Дорошенко Д. Мої спогади про недавнє минуле (1914-1920). – Мюнхен, 1969.
  • Дорошенко Д. Історія України. 1917–1923 рр.: Українська гетьманська держава 1918 року. — Ужгород, 1930.

Eksterne lenker