I denne artikkelen, dedikert til Det allierte kontrollrådet, vil vi fordype oss i et fascinerende emne som har fanget interessen til mennesker over hele verden. På denne måten vil vi utforske de mest relevante og virkningsfulle aspektene knyttet til Det allierte kontrollrådet, dykke ned i dens historie, egenskaper og aktuelle utfordringer. Fra opprinnelsen til dens nåværende situasjon vil vi analysere i dybden betydningen av Det allierte kontrollrådet og dens innflytelse på ulike områder. Gjennom denne reisen håper vi å gi en omfattende og berikende visjon av Det allierte kontrollrådet, og invitere leserne våre til å reflektere og lære mer om dette spennende emnet.
Det allierte kontrollrådet (på engelsk The Allied Control Council eller Allied Control Authority, kjent på tysk som Allierter Kontrollrat) var det sentrale organ i den allierte okkupasjonen av Tyskland etter andre verdenskrig. Det besto av medlemmer fra USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike. Rådet sammentrådte første gang 30. juli 1945, og opphørte i realiteten å eksistere i 1948, da Sovjetunionen forlot rådet.
De allierte overtok all offentlig myndighet i Tyskland ved Berlin-erklæringen i juni 1945. Kontrollrådet sammentrådte første gang 30. juni 1945. Medlemmene var USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike. Medlemslandene var representert ved deres øverstkommanderende i det okkuperte Tyskland. Organisasjonens hovedkvarter lå i Berlin-Schöneberg.
Rådets beslutninger skulle være enstemmige. Dette førte til at rådet ble lammet i saker med motsetninger mellom vestmaktene og Sovjetunionen. Der det ikke ble oppnådd enighet anså den enkelte okkupasjonsmakt seg for å stå fritt innenfor sin sone. Sovjetunionen forlot møtet i kontrollrådet 20. mars 1948 i protest mot at Londonkonferansen (23. februar–6. mars 1948) hadde besluttet å etablere en vesttysk forbundsstat. Kontrollrådet ble etter dette aldri sammenkalt, men ble ikke formelt oppløst før i 1990.