Det europeiske forskningsområdet

I dagens sammenheng er Det europeiske forskningsområdet et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Betydningen av Det europeiske forskningsområdet har blitt mer og mer tydelig over tid, ettersom dens innvirkning dekker ulike aspekter av dagliglivet. Fra sin innflytelse i samfunnet til sin relevans i det profesjonelle feltet, har Det europeiske forskningsområdet spilt en fremtredende rolle på ulike områder. Derfor er det avgjørende å gå dypere inn i analysen av Det europeiske forskningsområdet for bedre å forstå omfanget og implikasjonene i dag. I denne artikkelen vil ulike perspektiver på Det europeiske forskningsområdet bli utforsket, og ta for seg dens mange fasetter og dens innvirkning i ulike sammenhenger.

Det europeiske forskningsområdet
Nettstedec.europa.eu (de, en, fr)

Det europeiske forskningsområdet, ERA (engelsk: European Research Area, ERA), er et felles forskningsområde i EU. ERA bygger på en visjon om et indre marked for forskning som kompletterer det indre økonomiske markedet ved å legge til rette for fri bevegelse av forskere, ideer og teknologi i Europa.

Det europeiske forskningsområdet er et samarbeid mellom EUs medlemsland og Europakommisjonen. ERA har eksistert siden 2000. Kjernen i ERA er Lisboatraktaten, artikkel 179, som omhandler målsettingen om et europeisk forskningsormråde med fri bevegelse av forskere og vitenskapelig og teknologisk kunnskap. I perioden 2015-2020 har hovedtyngden av ERA-arbeidet vært knyttet til det europeiske veikartet for ERA, som er fulgt opp med nasjonale veikart.

ERA samarbeider også med land utenfor EU. Norge har vært en aktiv deltaker i utviklingen av ERA.

Det ble i 2019 startet et arbeid med å etablere nytt ERA fra 2021.

Se også

Referanser

  1. ^ a b «Nytt ERA». Regjeringen.no (norsk). 21. april 2020. Besøkt 20. august 2020. 
  2. ^ a b c regjeringen.no (8. august 2018). «Norges forskningssamarbeid med EU». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 21. august 2020. 

Eksterne lenker