Det vestsibirske lavland
I dagens verden har Det vestsibirske lavland blitt stadig viktigere i samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på kultur, politikk, økonomi eller folks daglige liv, har Det vestsibirske lavland klart å posisjonere seg som et relevant diskusjons- og debatttema. Dens innflytelse strekker seg til forskjellige felt, og dens tilstedeværelse er stadig tydeligere i ulike aspekter av livet. Dette er grunnen til at det er relevant å fullt ut utforske omfanget og implikasjonene av Det vestsibirske lavland i dag, samt analysere dens utvikling over tid og dens potensielle innvirkning i fremtiden. Denne artikkelen søker å fordype seg i Det vestsibirske lavland-verdenen for å forstå dens betydning og relevans i dagens samfunn.
Det vestsibirske lavland (russisk: За́падно-Сиби́рская равни́на) er en enormt sletteland som ligger i det vestlige Sibir i Russland.
Geografi
Det vestsibirske lavland strekker seg 1900 km fra Uralfjellene i vest til elva Jenisej i øst, og 2400 km fra Nordishavet til begynnelsen av Altaifjellene i sør. Den er beskrevet som verdens største ubrutte lavland — over halvparten ligger mindre enn 100 moh—og det dekker et område på 2,6–2,7 millioner km², noe som utgjør rundt en tredjedel av Sibir,.
Det vestsibirske lavlandet har åtte forskjellige vegetasjonsregioner: tundra, skogtundra, nordre taiga, midtre taiga, sørlig taiga, sub-taiga skog, skogssteppe og steppe. Antallet dyrearter på slettelandet varierer fa 107 på tundraen til 278 eller mer i skogssteppe-regionen.
Vintrene på det vestsibirske lavlandet er lange og strenge. Klimaet på mesteparten av sletta er enten subarktisk eller kontinentalt. Blant de største byene på lavlandet er Surgut og Nizjnevartovsk.
Geologi
Det vestsibirske lavlandet består for det meste av kenozoiske alluviale avleiringer, og det er usedvanlig flatt. En stigning i havnivået på femti meter ville oversvømme alt land mellom Nordishavet og Novosibirsk. Mange av avleiringene på slettene er resultatet av isdemninger på slutten av istiden, som reverserte elvene Ob og Jenisej slik at de rant sørover mot Det kaspiske hav og muligens også Aralsjøen. Lavlandet er svært sumpete med tallrike innsjøer, og jordsmonnet er stort sett myraktige histosoler og i den treløse nordre delen, histeler. Mot sør ligger verdens sannsynligvis største myr, Vasiuganje, som dekker rundt 51 600 km².
På lavlandets sørlige områder, hvor permafrost stort sett er fraværende, besto den opprinnelige vegetasjonen (som nå stort sett er borte) av rike gressland, som en forlengelse av Den kasakhiske steppe.
Store områder av slettelandet blir oversvømt i vårløsningen, og myrområdene gjør store deler av området uegnet for jordbruk.
De største elvene på Det vestsibirske lavlandet er Ob, Irtysj og Jenisej. Området inneholder enorme reserver av petroleum og naturgass, og mesteparten av Russlands olje- og gassproduksjon kommer fra denne regionen.
Se også
- Den østeuropeiske slette – Russlands andre store sletteland
- Den eurasiske steppe
Referanser
- ^ «Russia». Encyclopædia Britannica. Besøkt 24. oktober 2006.
- ^ a b «Western Siberian Plain». Columbia Encyclopedia. Arkivert fra originalen 28. mai 2008. Besøkt 24. oktober 2006.
Eksterne lenker
- NASA:Det vestsibirske lavland Arkivert 11. oktober 2006 hos Wayback Machine.
- Topografi og drenering i Russia
- Verdens myrer: Russland — Sibir Arkivert 27. september 2006 hos Wayback Machine.