Dioritt
I dagens verden har Dioritt fått enestående relevans. Enten det er på arbeidsplassen, den akademiske, den kulturelle eller sosiale sfæren, har Dioritt blitt et tema av allmenn interesse som vekker nysgjerrighet og behov for forståelse. Dette fenomenet har generert endeløse debatter, forskning og refleksjoner rundt dets innvirkning og relevans i dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene knyttet til Dioritt, fra dets historiske opphav til dets implikasjoner i menneskers daglige liv. Gjennom en detaljert analyse søker vi å belyse dette emnet og tilby nye perspektiver som lar oss forstå dets betydning i dagens verden.
| Dioritt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Hovedmineral | plagioklas noe kvarts og biotitt | ||
| Gruppe | magmatisk | ||
| Tetthet i g/cm3 | 2,69 | ||
| Bruksområde | gravminner, m.m. | ||
| Liste over bergarter | |||
Dioritt (porfyritt) er en magmatisk bergart, en dypbergart som består hovedsakelig av plagioklas men også noe kvarts og biotitt.
Hvit granitt
Den hvite granitten er ikke en granitt, men en dioritt, eller mer korrekt en kvartsdioritt. Den inneholder mye kvarts (SiO2 ), svært mye for å være en dioritt. Hvitfargen kommer av at dioritten nesten ikke inneholder biotitt.
Den går under handelsnavnet hvit granitt eller lys granitt men også trondhjemitt, og finnes ved Støren og Tolga. I Sogn er det også et brudd som tar ut denne bergarten. Det har fått navn etter byen Trondheim, men typeområdet er egentlig fra Støren, rundt 50 km sør for byen.
Referanser
- ^ «Diorite»[død lenke], Oxford Dictionaries. Oxford University Press.
- ^ «Diorite», Merriam-Webster Dictionary.
- ^ «trondhjemitt» Arkivert 24. april 2017 hos Wayback Machine., Norges geologiske undersøkelser (NGU)