Dmitrij Merezkovskij | |||
---|---|---|---|
Født | 2. aug. 1865 St. Petersburg (Det russiske keiserdømmet) | ||
Død | 9. des. 1941 (76 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Romanforfatter, lyriker, litteraturkritiker, filosof, skribent, biograf, litteraturviter, kunsthistoriker | ||
Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
Ektefelle | Zinaida Gippius (1889–) | ||
Far | Sergey Merezhkovsky | ||
Søsken | Konstantin Sergejewitsch Mereschkowskij | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Sainte-Geneviève-des-Bois-kirkegården | ||
Medlem av | Gabinetto Vieusseux (1900–ukjent) | ||
Dmitrij Sergeyevitsj Merezkovskij (russisk: Дми́трий Серге́евич Мережко́вский; født 2. augustjul./ 14. august 1865greg. i St. Petersburg i det russiske keiserdømmet, død 9. desember 1941 i Paris, Frankrike) var en russisk romanforfatter, dikter, religiøs tenker og litteraturkritiker.
Som en sentral skikkelse i sølvalderen i russisk poesi regnes han, sammen med sin kone Zinaida Gippius, blant grunnleggerne av russisk symbolisme. Begge ble to ganger sendt i politisk eksil, og i hans andre eksil (1918–1941) fortsatte han å skrive romaner og ble anerkjent som en kritiker av Sovjet-Russland. Han ble kjent for sine religiøse profetier knyttet til apoklyptisk kristendom, og som forfatteren av filosofiske historiske romaner som kombinerte idealisme og litterær innovasjon.
Han ble ni ganger nominert til Nobelprisen i litteratur, som han var nærmest å vinne i 1933.