Durand-linjen
I denne artikkelen vil vi fokusere på Durand-linjen, et tema som har blitt stadig mer aktuelt de siste årene. Durand-linjen er et grunnleggende aspekt som påvirker ulike områder av vårt daglige liv, fra personlig helse og velvære til økonomien og samfunnet som helhet. Langs disse linjene vil vi utforske i detalj de ulike aspektene knyttet til Durand-linjen, analysere virkningen, omfanget og mulige løsninger. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi nærme oss Durand-linjen fra flere perspektiver, og tilby leseren en komplett og oppdatert visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Durand-linjen er den dårlig merkede 2 450 km lange grensen mellom Afghanistan og Pakistan.
Etter å ha blitt slått i to kriger av afghanerne, lyktes Storbritannia i 1893 å innføre Durand-linjen som skulle dele Afghanistan og det som da var det britiske India (nå Pakistan). Linjen er oppkalt etter Mortimer Durand, utenrikssekretæren i den indiske regjeringen. Grenselinjen ble dratt etter at enighet ble oppnådd mellom de to regjeringene. En av de to representantene til den afghanske regjeringen var Sahibzada Abdul Latif fra Khost. Grensen ble med overlegg trukket gjennom områdene til pashtostammene.
Afghanistans loya jirga erklærte i 1949 Durand-linjen for ulovlig.
Idag blir linjen ofte beskrevet som trukket i vann, som symboliserer den porøse grensen mellom Afghanistan og Pakistan. Linjen har fått spesiell oppmerksomhet på grunn av at Taliban-krigere kan ferdes fritt frem og tilbake og finne sikkerhet og tilflukt i de føderalt administrerte stammeområdene i det nordvestlige Pakistan.