I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Egeerhavet, et emne som har fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner. Fra dets innvirkning på det moderne samfunnet til dets historiske relevans har Egeerhavet vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Gjennom denne uttømmende analysen skal vi ta en titt på de mange fasettene som gjør Egeerhavet til et tema av stor betydning i den aktuelle konteksten. Vi vil ta for oss opprinnelsen, utviklingen og mulig fremtidig utvikling, for å gi en omfattende og berikende visjon om Egeerhavet. Bli med oss på denne reisen gjennom et emne som aldri slutter å overraske og fengsle!
Egeerhavet | |||
---|---|---|---|
Land | Hellas Tyrkia | ||
Type | Bihav | ||
Areal | 215 000 km² | ||
Lengde | 612 km | ||
Bredde | 299 km | ||
Dybde | 3 544 m (maks) | ||
Salinitet | 23–39,2 ‰ | ||
Tilløp | Maritsa, Mesta, Struma, Vardar, Piniós, Sperkhiós, Bakırçay, Büyük Menderes | ||
Innløp | Dardanellene | ||
Utløp | Middelhavet | ||
Skiller | Europa og Asia | ||
Øyer | 150+ | ||
Del av | Middelhavet | ||
Egeerhavet 38°30′N 25°18′Ø | |||
Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia). Det er forbundet med Marmarahavet og Svartehavet gjennom Dardanellene og Bosporos. Avgrensning mot selve Middelhavet dannes ved øyrekka Rhodos, Kárpathos og Kreta.
I antikken var Aigaion pelagos det greske navnet på Egeerhavet, senere opphav til ordet «arkipel». Det fantes forskjellige forklaringer på navnet. Det ble sagt at havet hadde navnet etter en by; Aegae, etter en amasonedronning ved navn Aegae som druknet i havet; eller kanskje heller etter Aegeus, Theseus' far, som druknet seg i havet da han trodde sønnen var død.
Det har også vært foreslått avledning av αἴξ, genitiv aigós αἰγός (= geit) dvs. «Geitehavet». Imidlertid kan samme ordet i flertall (αἶγες aíges) like mye bety «bølge», altså «bølgende hav» som i αιγιαλός (aighialos).
Egeerhavet var fødested for to av oldtidens store sivilisasjoner – minoerne på Kreta og mykenerne på Peloponnes. Senere utviklet bystatene Athen og Sparta seg sammen med mange andre og dannet den greske sivilisasjonen. Egeerhavet har senere vært befolket av persere, romere, bysantinere, venetianere, seljuktyrkere og osmaner.
Det opprinnelige demokratiet ble utviklet rundt Egeerhavet, og tillot kontakt mellom flere forskjellige sivilisasjoner i det østlige Middelhavet.
Øyene i Egeerhavet kan deles inn i sju grupper: Trakiahavgruppen, den østegeiske gruppen, de nordre Sporadene, Kykladene, De saroniske øyer, Dodekanesene og Kreta. Ordet «arkipel» ble opprinnelig brukt på disse øygruppene. Mange av øyene eller øygruppene i Egeerhavet er forlengelser av fjellkjeder på fastlandet. En fjellkjede danner i forlengelsen Khíos, en annen går over Euboia (nå Évvia) og danner Samos, mens en tredje fjellkjede går gjennom Peloponnes og Kreta til Rhodos og skiller Egeerhavet fra Middelhavet.
Mange av øyene har trygge havner og bukter, men navigasjon mellom øyene er generelt ganske vanskelig. Flere av øyene er vulkanske, og noen har rike forekomster av marmor og jern. De største øyene har fruktbare daler og sletter. To av øyene i Egeerhavet med noenlunde betydelig størrelse tilhører Tyrkia: Bozcaada (gresk: Τένεδος, Tenedos) og Gökçeada (gresk: Ίμβρος, Imvros).