I dagens verden er Ehud Barak et tema som har fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra politikk og økonomi, til kultur og mellommenneskelige relasjoner, har Ehud Barak blitt et avgjørende element som er toneangivende for mange beslutninger og handlinger. Over tid har det blitt et interessepunkt for akademikere, spesialister og allmennheten, og genererer debatter, diskusjoner og dybdeanalyser som søker å forstå virkningen og omfanget. Slik sett er det viktig å ta opp på en omfattende og detaljert måte alt som Ehud Barak omfatter, for å oppnå en klarere og mer fullstendig visjon om dens innflytelse på dagens samfunn.
Ehud Barak אהוד ברק Ehud Brog | |||
---|---|---|---|
Født | אהוד ברוג 12. feb. 1942 (82 år) Mishmar HaSharon (Palestina) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, offiser | ||
Utdannet ved | Stanford University Det hebraiske universitetet i Jerusalem | ||
Ektefelle | Nava Barak (1969–2003) Nili Priel (2007–) | ||
Parti | Arbeiderpartiet Independence Democratic Israel (2019–) | ||
Nasjonalitet | Israel | ||
Utmerkelser | Medal of Distinguished Service Kommandør av Legion of Merit Legionær av Legion of Merit Stjerneordenen | ||
Israels statsminister | |||
1999–2001 | |||
Forgjenger | Benjamin Netanjahu | ||
Etterfølger | Ariel Sharon | ||
Israels innenriksminister | |||
1995 | |||
Israels utenriksminister | |||
1995–1996 | |||
Israels utdanningsminister | |||
2000–2001 | |||
Signatur | |||
Ehud Barak (אהוד ברק) (født 12. februar 1942 i Palestinamandatet) er en israelsk politiker og yrkesmilitær som i perioden 1999-2001 var den 10. statsministeren i Israel. Han var fram til 2011 leder i det israelske arbeiderpartiet.
Barak vervet seg i den israelske hæren i 1959 og tjenestegjorde i 35 år. Da han forlot militæret hadde han graden generalløytnant (den høyeste i det israelske forsvaret).
Han satset på en politisk karriere på 1990-tallet og ble i 1995 innenriksminister, og i perioden 1995-96 utenriksminister. Han ble valgt inn i Knesset i 1996 og ble medlem i utenriks- og forsvarskomiteen. Han ble samme år valgt til leder for det israelske arbeiderpartiet og den 17. mai 1999 ble han valgt til statsminister i Israel. Han forlot statsministerposten 7. mars 2001 etter å tapt valget mot Ariel Sharon.