Eilif Rye Pisani
I dagens verden har Eilif Rye Pisani blitt et tema med stor relevans og interesse for en bred sektor av samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Eilif Rye Pisani tatt en ledende rolle på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Å vite mer om Eilif Rye Pisani er viktig for å forstå utfordringene og mulighetene som oppstår for øyeblikket. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Eilif Rye Pisani, fra dens historie til dens innvirkning på dagens samfunn.
| Eilif Rye Pisani | |||
|---|---|---|---|
 Pisani i 1946, etter arrestasjonen. | |||
| Født | 25. des. 1923 Bergen | ||
| Død | 2. apr. 1947 (23 år) Bergen Henrettet ved skyting i landssvikoppgjøret | ||
| Beskjeftigelse | Smedlærling | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Eilif Rye Pisani (født 25. desember 1923 i Bergen, død 2. april 1947 i Bergen) var en norsk angiver og provokatør som arbeidet for Gestapo under den tyske okkupasjonen av Norge. Han ble dømt til døden og henrettet under landssvikoppgjøret etter krigen.
Faren, løytnant Erling Rye Pisani (1900 – 19. september 1944) var en SS-mann som ble drept av danske motstandsfolk i København høsten 1944.
Liv og virke
Bakgrunn
Pisani begynte å drikke som 15-åring, gikk på fylla og var småkriminell. Han ble plassert i forbedringsanstalt på Falstad i Nord-Trøndelag uten noe resultat, men vant ofte innpass med sin sjarm og fortellerglede. Han var smedlærling og 16 år gammel da verdenskrigen kom til Norge.
Andre verdenskrig
Som 19-åring meldte han seg til den norske SS-Vaktbataljon, og tjenestegjorde på kjøkkenet i en fangeleir for serbere ved Osen i Elsfjord i Nordland. Han stakk av fra denne stillinga og kom til Oslo, der han drev rundt en tid før han begynte å arbeide for Gestapo.
Han infiltrerte motstandgruppa rundt Johan Peter Bruun, og ledet Gestapo til ham. Bruun ble såret da han prøvde å unnslippe. I neste omgang førte dette Gestapo til Reidar Holtmon som ble skutt, og Håkon Sunde som våren 1943 ble arrestert og senere skutt. Alle de tre motstandsfolkene var sentrale i sabotasjeorganisasjonen Osvald-gruppen.
I november 1944 kom Pisani til Bergen for å ta del i opprullinga av bergensavdelingen av motstandsgruppa Saborg. Han opprettet kontakt med motstandsmannen August Rathke, men denne avslørte dobbeltspillet og ble enig med Willy Valentinsen om at Pisani måtte ryddes av veien. Planen om å møte ham og ta livet av ham slo imidlertid feil, og Valentinsen ble skutt på åpen gate i Bergen under en razzia 5. desember 1944. 15. desember skjøt to motstandsfolk Pisani i Lille Markeveien på Nordnes i Bergen, men han overlevde.
Både i Oslo og Bergen hadde han uoppfordret kontaktet det tyske sikkerhetspolitiet med opplysninger om norske motstandsfolk. SS-Hauptscharführer Johann Arndt i Gestapo i Bergen uttalte at Pisani «var en meget slett person, som for noen sigaretter kunne angi en av sine beste kamerater. Han arbeidet for alle. Den som betalte mest, fikk det beste resultat.» Sigaretter og brennevin var prisen for hans opplysninger.
Landssvikoppgjøret
I juni 1946 ble Pisani i Gulating lagmannsrett dømt til «tvangsarbeid på livstid og tap av allmenn tillit for bestandig, på grunn av sitt forbryterske levesett». Både Pisani og riksadvokaten anket dommen til Høyesterett, som 11. mars 1947 omgjorde den til dødsstraff. Pisanis søknad om nåde ble avslått i statsråd 28. mars.
Den 2. april ble han brakt til retterstedet på Sverresborg og skutt kl. 04.25 om morgenen, med bind for øynene og ryggen mot en vegg fylt med sand, ved nordenden av det gamle grisehuset som er revet i dag. En vandrehistorie vil ha det til at henrettelsene på Sverresborg ble flyttet til Kvarven fort på Laksevåg fordi beboerne i bystrøket rundt Sverresborg klaget over skuddsalvene i daggryet. Men Kvarven ble aldri godkjent som rettersted og aldri tatt i bruk. Pisani var den siste som ble henrettet i Bergen.
Referanser
- ^ Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn. Gestapo. 1940–1945, Oslo: Kagge, 2014, s. 913.
- ^ Erling Waldemar Ryne Pisani
- ^ Terje Valestrand: «Disse tre var spesielt grusomme», Bergens Tidende 4. september 2011
- ^ Olav Sundvor: «75 år siden den siste henrettelsen i Bergen», Bergensavisen 4. april 2022
- ^ Side 269. Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget (1997)
- ^ Olav Sundvor: «75 år siden den siste henrettelsen i Bergen», Bergensavisen 4. april 2022
- ^ Terje Valestrand: «Disse tre var spesielt grusomme», Bergens Tidende 4. september 2011
- ^ Rapport fra politimester Brinchmann, tatt inn i Domsfullbyrdingsprotokollen for politimesteren i Bergen, og signert av Brinchmann og dr. Solheim. Protokollen er arkivert ved Statsarkivet i Bergen. Påstanden om at Pisani ble henrettet på Kvarven fort, bl.a. vist til i Lars-Erik Vaale: Dommen til døden, side 194, er ikke riktig.
- ^ Olav Sundvor: «75 år siden den siste henrettelsen i Bergen», Bergensavisen 4. april 2022
Kilder
- «Dødsstraff i stedet for livsvarig fengsel.», VG, 3. mars 1947
- «Dødsdom fullbyrdet», VG, 9. april 1947
- «Glemt av samfunnet», Bergens Tidende Morgen, 7. januar 1995
- Ask, Øivind (6. mai 2005), «I dødens venteværelse», Bergens Tidende
- Valestrand, Terje (13. mars 2004), «Her ble syv mann skutt», Bergens Tidende Morgen
- Rødland, Kjartan (7. januar 1995), «Unggutter i møte på liv og død», Bergens Tidende Morgen
- Pisani, Eilev Rye i NorgesLexi