I dag er Eiliv Skard et tema som vekker stor interesse på ulike områder. Både i dagens samfunn og i fagfeltet har Eiliv Skard tatt på seg en relevant rolle på grunn av dens påvirkning på hverdagen vår. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, har Eiliv Skard klart å fange oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fortsetter å generere debatter og diskusjoner i ulike fora. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Eiliv Skard, analysere betydningen, implikasjonene og mulige fremtidige utviklinger.
Eiliv Skard | |||
---|---|---|---|
Født | 19. okt. 1898 | ||
Død | 30. sep. 1978 (79 år) | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, filolog, klassisk filolog | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Matias Skard | ||
Mor | Gyda Benedikte Skard | ||
Søsken | Bjarne Skard Sigmund Skard Olav Skard Vemund Skard Torfinn Skard | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1968) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo |
Eiliv Skard (født 19. oktober 1898 i Levanger, død 30. september 1978 i Oslo) var professor ved Universitetet i Oslo fra 1934 til 1968, først i klassisk filologi, og fra 1948 i antikkens åndshistorie.
Han var født i Levanger, men familien flyttet i 1901 til Kristiansand, hvor han vokste opp. Han tok artium i 1916, adjunkteksamen i 1922, var gymnaslærer i Hornnes og Orkdal på 1920-tallet og ble dr.philos. i 1931.
Skard hadde en allsidig og omfattende virksomhet, både innenfor det akademiske felt, som lærebokforfatter og som folkeopplyser. Han var medansvarlig fra starten av Samlagets serie Klassiske bokverk i norsk umsetjing, var medredaktør av Vestens tenkere (3 bind, 1962). Han skrev nynorsk, slik idealet var i barndomshjemmet, og var fra 1930-årene av knyttet til Oxfordbevegelsen og MRA.
Eiliv Skard var sønn av Matias Skard og bror til Sigmund Skard, Bjarne Skard og Olav Skard.