I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Einar Skjæraasen, og utforske dens forskjellige fasetter og betydninger. Einar Skjæraasen er et tema som har vakt mange menneskers interesse gjennom historien, siden det har en relevans som overskrider grenser og kulturer. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag har Einar Skjæraasen vært gjenstand for studier og debatt, og generert uendelige meninger og refleksjoner. Langs disse linjene vil vi fordype oss i kompleksiteten til Einar Skjæraasen, analysere dens innvirkning i ulike kontekster og dens relevans i dagens samfunn.
Einar Skjæraasen | |||
---|---|---|---|
Født | 23. juli 1900 Trysil | ||
Død | 18. mars 1966 (65 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, politiker | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Mads Wiel Nygaards legat (1965) |
Einar Skjæraasen (1900–1966) var en norsk lyriker. Han drev hjemstavnsdiktning fra hjemplassen Trysil, og typisk for diktene hans er at de gjenspeiler hverdagsliv med kjærlighet, strev, slit og lykke.
Skjæraasen kom fra grenda Skjæråsen i Østre Trysil. Han var utdannet bankmann, og bodde i Oslo. Han debuterte i 1936 med diktsamlingen Reflekser, og etter det ga han jevnlig ut diktsamlinger.
I diktsamlingen Danse mi vise, gråte min sang, var alle diktene på Trysil-dialekt, og etter dette skrev han bare på dialekt. Da møtte han et større publikum og bøkene hans ble flere ganger utsolgt. Det er blitt skrevet melodier til noen av diktene, blant andre Danse mi vise, gråte min sang, Vandringsvise (av Finn Ludt) og Du ska itte trø i graset (Kenneth Sivertsen i 1983).
Skjæraasen er representert i Norsk salmebok 2013.
Et monument over Skjæraasen, utført av Ørnulf Bast, ble avduket i Trysil den 26. juli 1970. Skjæraasen har også gitt sitt navn til Skjæraasenprisen som deles ut annethvert år.