Eksplosjonen på Vågen
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Eksplosjonen på Vågen. Fra dens opprinnelse og utvikling, til dens relevans i dagens samfunn, har Eksplosjonen på Vågen spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av menneskelivet. Gjennom årene har Eksplosjonen på Vågen tiltrukket seg økende interesse på grunn av sin innvirkning på ulike områder, fra kultur og historie til vitenskap og teknologi. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke de mange fasettene til Eksplosjonen på Vågen, og adressere dens innflytelse på hverdagen og dens rolle i å forme dagens verden. Videre vil vi fordype oss i de ulike perspektivene og meningene som har dukket opp rundt Eksplosjonen på Vågen, for bedre å forstå dens betydning og plass i samtidens samfunn.
Eksplosjonen på Vågen i Bergen skjedde den 20. april 1944. Det nederlandske ammunisjonsskipet «Voorbode» med 120 tonn ammunisjon kom i brann og detonerte ved festningskaien på Vågen klokken 08.39. Minst 158 mennesker omkom og rundt 4 800 personer trengte legebehandling. Ved siden av Filipstad-ulykken var eksplosjonen på Vågen den største eksplosjonsulykken under okkupasjonen av Norge.
Ulykkens omfang
158 mennesker ble drept (av disse 102 norske). (NRK oppgir 169, 96 sivile og 56 tyske militære, beskrives også som 56 utlendinger hovedsakelig tyske). 4 800 personer ble så skadet at de trengte legebehandling. 131 hus forsvant ("blåst bort"). 117 hus ble så sterkt skadd at de måtte kondemneres. 45 hus ble sterkt skadet, mens 3 500 hus fikk mindre skader. I etterkant av eksplosjonen ble 4 260 barn evakuert.
Viktige kulturminner som Nykirken, Tollboden, Bryggen, Rosenkrantztårnet og Håkonshallen ble sterkt skadet, men senere restaurert. Gavlene av muren på Håkonshallen ble stående, mens taket forsvant. Taket og brystvernet på Rosenkrantztårnet ble revet vekk av trykkbølgen fra eksplosjonen.
Kommandantboligen og andre bygninger fra 1700-tallet på Bergenhus ble helt utbrent. Flere murbygninger ble presset opp til en halv meter ut av lodd.
Flere store fartøy ble kastet på tørt land av flodbølgen etter eksplosjonen. Flodbølgen nådde et stykke opp bakken ovenfor C. Sundts gate. Gårdene ved Strandgaten utenfor Nykirken ble totalskadet, først av lufttrykket som klemte byggene sammen og deretter av brann i kvartalene til Tollboden. I Havnekontoret på Bradbenken ble omkring 30 drept.
De materielle skadene var på omkring 55 millioner kroner anslått etter prisene 8. april 1940. Bergenhus var lokalt hovedkvarter for den tyske marinen. Med unntak av Håkonshallen var hele området i bruk av okkupasjonsmakten som hadde satt opp en del brakker og bunkere.
«Voorbode» var en nederlandsk fiskebåt som var tatt ut av bruk[trenger referanse], men etter overhaling ble den sendt til Norge med nederlandsk mannskap for å gå i kysttrafikk. I slutten av mars 1944 ble over 60 tonn sprengstoff lastet om bord i Oslo.[trenger referanse] I tillegg ble det ved Engene sprengstoffabrikk ved Sætre i Hurum lastet om bord 50 tonn gummidynamitt, 30 000 fenghetter og 20 kasser lunte. Normalt var det ikke tillatt å ha fenghetter sammen med dynamitt på et så lite fartøy. Lasten skulle til Nord-Norge. Etter planen skulle båten ikke gå helt til byen og Vågen, men behov for reparasjon førte til den gikk til Laksevåg. Her var det ikke var ledig kaiplass og kapteinen gikk dermed til Vågen.
På grunn av mistanke om sabotasje ble flere nordmenn anholdt og avhørt, blant annet to mekanikere som var om bord kort tid før ulykken. To kjente motstandsmenn (Rolf Olsen og Trygve Havnes) fra Bergen ble etterlyst, men aldri funnet. Mye av ansvaret ble lagt på skipets nederlandske kaptein og de tyske havnesjefene i Bergen, alle disse omkom.
Årsak
Samme dag var det sabotasjehandlinger ved Stavanger og i Oslofjorden, og fra tysk side ble det antydet at ulykken skyldtes sabotasje. Skipets plassering i forhold til marinesjefens kontor på Bergenhus og havnesjefens kontor på Bradbenken var viktige argument i sabotasjeteorien fordi disse kontorene ble fullstendig ødelagt. Mange tyskere var dessuten samlet på Bergenhus for å feire Adolf Hitlers fødselsdag. Den tyske undersøkelsen konkluderte med at eksplosjonen ikke kunne ha skjedd ved selvantennelse i sprengstofflasten.
«Voorbode» skulle etter opprinnelig plan ikke innom Bergen, og en tidsinnstilt sprengladning ble derfor utelukket som forklaring. Den tyske undersøkelsen konkluderte med at en brannbombe trolig hadde blitt kastet inn gjennom en lufteventil, men etterforskningen ga ingen bevis. Senere undersøkelser konkluderte med at tyskerne selv måtte bære hovedansvaret. I august 1944 hadde tyskerne gått bort fra sabotasjeteorien. Vihovde konkluderer med ulykke, men utelukker ikke sabotasje.
Den norske sprengstoffinspeksjonen konkluderte også med selvantennelse i kullet som årsak og la ansvaret på båtens kaptein, og næringsminister Whist formidlet denne konklusjonen i brev til general Falkenhorst.
Den tyske rapporten fra april kritiserte det tyske marinekontoret i Oslo for ulovlig innlasting av dynamitt og fenghetter, og for ikke å ha oppgitt skipets virkelige last. «Voorbode» skal ha vært uegnet til sprengstofftransport blant annet på grunn av lite plass til medbragt kull slik at skipet måtte innom flere havner for å bunkre og med den store sprengstofflasten var ikke det tillatt.
Bilder
-
Bryggen i Bergen etter eksplosjonen -
-
Ødelagte hus i Bergen sentrum etter eksplosjonen -
Stavangerskes kystruteskip MS «Rogaland» (1929) synker ved kai ved Dreggen i Bergen, bilde tatt kort tid etter eksplosjonen, en ser vrakgods i fjorden ved skipet -
Tyske offiserer fra Kriegsmarine, Heer og Waffen-SS på befaring etter eksplosjonsulykken. Blant offiserene er Reichskommissar für Norwegen Josef Terboven og admiral Otto von Schrader. I bakgrunnen det skadde Rosenkrantztårnet og Håkonshallen. -
Brennende kjøretøy foran Bergenske dampskipsselskaps bygning.
Referanser
- ^ Pryser, Tore (15. februar 2009). «Vågen – eksplosjonskatastrofen 1944 – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. februar 2017.
- ^ a b c «Eksplosjonen på Vågen». NRK (norsk). 20.04.2014. Besøkt 23. februar 2017.
- ^ a b Davidsen, Bjørn. «Eksplosjonsulykken - et 60-års minne. Hovedtekst». Digitalarkivet/Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen 20. juli 2016. Besøkt 23. februar 2017.
- ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304859.
- ^ a b c d Vihovde, Anne Brit (1994). Et femtiårsminne: Bergenhus festning etter eksplosjonsulykken 20. april 1944. : Bryggens museum. ISBN 8290289537.
- ^ a b c d Strand, Odd (1970). 20. april: en dag i 1944 : eksplosjonsulykken i Bergen. Bergen: Nordanger.
- ^ «QR Guide Tour - Bunkeren». www.forsvarsbygg.no. Arkivert fra originalen 24. februar 2017. Besøkt 23. februar 2017.
Litteratur
- Strand, Odd (1970). 20. april: en dag i 1944 : eksplosjonsulykken i Bergen. Bergen: Nordanger.
- Strand, Odd (2009). 20. april : en dag i 1944 : med 159 illustrasjoner og en oversikt over personer bosatt i Bergen som mistet livet under 2. verdenskrig (Utvidet 2. utg.). Bergen: Bodoni. ISBN 978-82-7128-521-0. OCLC 459230068.
Eksterne lenker
- (en) Explosion in Bergen 1944-04-20 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bergen byleksikon på nett, om Eksplosjonen på Vågen
- Artikkel om ulykken fra Universitetet i Bergen
- Digitalt fortalt: "Evakueringen" (skrevet av Åsta Vadset, Bergen byarkiv) (besøkt 7. april 2011)
- April 1944, en morgen som alle de andre – av Elsa-Karin Svendsen Øyenvitneskildring
- Smauene som forsvant Beretning fra Nordnes, om 20. april 1944 med fotografier etter ulykken, og i nåtid.
- Ankerhytten – en bit av 20. april 1944 Video fra Ankerhytten og minnesmerket på Sandviksfjellet
- Minnesmerke for ofrene etter eksplosjonen i Bergen 20. april 1944 Facebook-side med svært mange fotografier og lenker om eksplosjonsulykken
| Historie | |
|---|---|
| Geografi | |
| Politikk og administrasjon | |
| Kultur og samferdsel | |
| Relaterte artikler | |
