Epitel
Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Epitel, et relevant problem i den nåværende konteksten. Epitel er et tema som har vakt interesse hos mange, siden det har dype implikasjoner på ulike områder. Fra en historisk tilnærming har Epitel vært gjenstand for studier og debatt gjennom årene, og dens tilstedeværelse er fortsatt betydelig i dagens samfunn. Denne artikkelen søker å gi et omfattende syn på Epitel, utforske dens mange fasetter og tilby et informert perspektiv på viktigheten og implikasjonene i dag. Gjennom kritisk og reflekterende analyse er målet å generere større forståelse og bevissthet rundt Epitel, og dermed bidra til å berike debatten og refleksjonen rundt dette temaet.
Epitel er et vev som dekker de fleste flatene i og på kroppen, i tillegg til at det danner eksokrine og endokrine kjertler. Det er særegent ved at cellene er tett sammenknyttet ved hjelp av cellekontakter og at mellomcellesubstansen er nesten fraværende. Biologisk vev er en samling av sammenbundete celler som utfører en lignende funksjon internt i en organisme. Vitenskapen om vev er kjent som histologi, eller som i forbindelse med sykdom, histopatologi. De klassiske verktøyene for å studere vev er: voksblokk, vevprøve og det optiske mikroskopet, i den senere tid er det elektroniske mikroskopet mer brukt. Tekniske utviklinger har gitt oss muligheten til å finne ut mer om vev, immunofluorescens og frysesnitt har vært med på å utvikle kunnskapen om vev i de 2 siste århundrene[klargjør].
Det er 4 hovedtyper av vev i kroppen til alle pattedyr, inkludert mennesket, og mindre multicellulære organismer, som for eksempel insekter. Disse hovedtypene av vev utgjør alle organers strukturer og innhold. De andre vevstypene utenom epitel er muskelvev, støttevev og nervevev.
Funksjoner
Epitelvev deles inn i to hovedtyper: overflateepitel og kjertelepitel. Overflateepitelets funksjoner er å beskytte kroppens vev og organer. Regulering av stoffer mellom omgivelsene og kroppens indre miljø. Spesialisert epitel vev i huden, øyne, ørene, nesen og tungen inneholder nerveender som registrerer omgivelsene (sanseepitel).
Kjertelepitelets funksjoner er å produsere, og utskille sekreter, hormoner og enzymer som utskilles fra cellene. Kjertlene blir dannet av kjertelepitel som bukter seg inn i underliggende vev.
I luftveiene er det flimmerepitel/ ciliert epitel som på overflaten mot lufta er dekket av små flimmerhår som har en bølgende bevegelse som flytter det tynne slimlaget utover slik at forurensninger blir fraktet ut av luftveiene.
Oppbygging
Epitelcellene ligger side ved side, og er fast sammenkoblet. Ved kroppens åpninger går hudepitelet direkte over i epitelet, og danner de indre kroppoverflatene, slimhinnene, fordøyelseskanalen, luftveiene, urinveiene og kjønnsveiene. Overflateepitel kler også de indre overflatene av hulrommene omkring lungene, hjertet og bukorganene. De kler også de indre overflatene i blod- og lymfeårene.
Klassifikasjon
Epitel er klassifisert etter form, laginndeling og enkelte andre spesielle egenskaper:
Form
- Plateepitel
- Kubiskepitel
- Sylinderepitel
- Overgangsepitel.
Laginndeling
- Enlaget (enkel) epitel
- Flerlaget (stratifisert) epitel
- Pseudostratifisert epitel.
Andre egenskaper
- Keratinisert epitel (negler og hår)
- Ciliert epitel / flimmerepitel
- Kjertelepitel.
Kombinasjoner
Epitel klassifiseres som nevnt ut fra ulike kriterier. Epitel i kroppen benevnes ut fra kombinasjoner av disse kriteriene. Her følger en liste over disse kombinasjonene, med eksempler på hvor man kan finne de ulike typene.
- Enlaget plateepitel (blodkar, kroppshulenes overflater, Bowman's kapsel, alveoler)
- Enlaget kubisk epitel (små utførselsganger fra eksokrine kjertler)
- Enlaget sylinderepitel (tynntarmen, tykktarmen, magesekkens overflate, galleblæra)
- Pseudoflerlaget epitel (luftrøret og bronkiene, sædlederne, små rør i bitestiklene)
- Keratinisert, flerlaget plateepitel (epidermis)
- Ukeratinisert, flerlaget plateepitel (munnhulen, øsofagus og vagina)
- Flerlaget kubisk epitel (utførselsganger fra svettekjertler, store utførselsganger fra eksokrine kjertler)
- Flerlaget sylinderepitel (de største utførselsgangene fra eksokrine kjertler)
- Overgangsepitel/urotel (urinlederne, blæra, urinrøret)
Tilleggsbilder
Se også
Litteratur
- Sand, Olav. Sjaastad, V, Øystein. Haug, Egil; Menneskets fysiologi. Gyldendal Akademisk (2001).
Referanser
- ^ USC School of Dentistry om epitel.
- ^ The University of the Western Cape. The Department of Biodiversity & Conservation Biology om epitel vevets funksjoner og oppbygging. Arkivert 13. desember 2006 hos Wayback Machine.
- ^ H. Ross, Michael & Pawlina, Wojciech, "Histology: A Text and Atlas", 6th edition, s. 108