Eskimoisk-aleutiske språk
I dagens verden har Eskimoisk-aleutiske språk blitt et tema av generell relevans og interesse for mange mennesker. Dens innvirkning dekker ulike områder, og implikasjonene blir stadig tydeligere i samfunnet. Enten det er på det personlige, arbeidsmessige eller sosiale området, har Eskimoisk-aleutiske språk utløst debatter, forskning og refleksjoner rundt sin innflytelse og rekkevidde. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Eskimoisk-aleutiske språk, fra dens opprinnelse og utvikling til dens effekter og konsekvenser i miljøet vårt. Det er viktig å forstå og grundig analysere Eskimoisk-aleutiske språk, for å ha en helhetlig og objektiv visjon om dens betydning i vårt daglige liv.
Eskimoisk-aleutiske språk er ei språkgruppe som blir snakka på Aleutene, på begge sidene av Beringstredet, i Alaska og Canada og på Grønland. Gruppa har to greiner, aleutisk er det eneste språket i den ene, og de eskimoiske språka i den andre.
Det finnes til sammen omtrent 10 eskimoisk-aleutiske språk, med til sammen rundt 85 000 talere. Aleutisk blir snakka av ca. 30 % av aleutene, det vil si av ca. 700 aleuter på Aleutene, og av en håndfull av aleuter på Kommandørøyene i Russland. Det blir snakka 3 ulike eskimoiske språk i Russland, av til sammen i underkant av 600 talere, sibirsk yupik er det største av dem. De største språka er grønlandsk (47 000) og inuktitut (18 000).
Skriftspråk
De eskimoisk-aleutiske språka blir skrevet med flere ulike skriftspråk. Sibirsk yupik blir, som andre minoritetsspråk ble i Sovjetunionen, skrevet med det kyrilliske alfabetet. Inuktitut blir skrevet med det kanadiske stavingsalfabetet. De andre språka blir skrevet med det latinske alfabetet. 6 av de 10 eskimoisk-aleutiske språka er skriftfesta.
Grammatikk
De eskimoisk-aleutiske språka har enkle lydsystem, med et trevokalsystem (i, u, a), og relativt få konsonantfonemer.
Språkfamilien er verdenskjent for den polysyntetiske og agglutinerende strukturen sin.
De eskimoisk-aleutiske språka skiller ikke stramt mellom adjektiv og verb, jf. grønlandsk Angut kusanarpoq «Mannen er flott» vs. Angut kusanartoq takuara «Jeg så en flott mann», der verbet kusanarpoq i det andre tilfellet er bøyd som et adjektiv, kusanartoq. Adjektiva (eller heller: verba når de opptrer som adjektiv) blir bøyd som substantiv, bortsett fra at de ikke får possessivsuffiks.
De eskimoisk-aleutiske språka er ergative språk, det vil si at det ene argumentet til intransitive verb står i samme kasus som objektet til transitive verb, og ikke i samme kasus som subjektet til transitive verb, slik det gjør i nominativ-akkusativ-språk som f.eks. i norsk. Subjektet til transitive verb står i relativ kasus, kasus for objektet og for argumentet til det intransitive verbet blir kalt absolutiv kasus.
Historie
De aleutiske og eskimoiske språka skilte seg fra hverandre ca. 2000 f.Kr. De eskimoiske språka delte seg i to greiner omtrent år 1000 e.Kr.
Språkslektskap
Alle er enige om at de eskimoiske og aleutiske språkgreinene danner en familie som består av disse to greinene. Det har ikke vært mulig å etablere et sikkert slektskap med språkfamilier utenfor de eskimoisk-aleutiske språka. Det har ikke vært forslag om å knytte de til de nærmeste indianarspråka, og når det gjelder de nærmeste språka på sibirsk side er problemet snarere å etablere genetisk slektskap dem imellom (de paleosibirske språka er mer eller mindre en restkategori).
Joseph Greenberg har kommet med forslag om en stor språkfamilie, som består av indoeuropeiske, uralske, altaiske og dravidiske språk, og koreansk og japansk. (jf. Greenberg, Joseph H. (2000) Indo-European and its Closes Relatives: the Eurasiatic Language Family – Volume I, Grammar. Stanford: Stanford University Press. Greenberg, Joseph H. (2002) Indo-European and its Closes Relatives: the Eurasiatic Language Family – Volume II, Lexicon. Stanford: Stanford University Press.). Disse teoriene er ikke allment akseptert i forskingsmiljøa.
Forskingshistorikk
Den første grønlandske grammatikken (1750) og ordboka (1760) ble publisert av Paul Egede, disse utgjør fundamentet for studiet av eskimoiske språk. Det neste framskrittet kom med Samuel Kleinschmidt, grammatikken (1851) og ordboka (1871) hans er fremdeles standardreferansene for grønlandsk. Den første som så slektskapet mellom eskimoisk og aleutisk var Rasmus Rask.
Litteratur
- Kleinschmidt, S. 1851: Grammatik der grönländischen Sprache mit teilweisem Einschluß des Labradordialekts. Berlin.
- Krauss, Michael 1976: Eskimo-Aleut. Native Languages of America 1.
Liste over eskimoisk-aleutiske språk
- Aleutisk
- Vestlige og sentrale dialekter: Atka, Attua, Unagan, Bering (60-80 talere)
- Østlige talere: Unalaska, Pribylovøyene (400 talere)
- Eskimoiske språk
- Inuitspråk
- Inupiak (Nordlige Alaska, 3500 talere)
- Inuktitut (Østlige Canada, 24000 talere sammen med inuktun)
- Inuktun (Thule, nordvestlige Grønland)
- Grønlandsk (47000 talere)
- Yupik-språk
- Alaska-yupik (10000 talere)
- Alutiiq (400 talere)
- Sibirsk yupik (1400 talere)
- Sirenik (1 taler)
- Naukisk (70 talere)
- Inuitspråk