Fana Folkehøgskule

I dagens artikkel vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Fana Folkehøgskule, utforske dens forskjellige fasetter og fordype oss i dens innvirkning på forskjellige områder av livet. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag har Fana Folkehøgskule vært gjenstand for interesse og debatt, og vekket nysgjerrigheten til både eksperter og fans. På denne måten vil vi lære mer om Fana Folkehøgskule og dens relevans i samfunnet, samt dens innflytelse på hverdagsaspekter og på utviklingen av ulike fagområder. Gjør deg klar til å legge ut på en spennende reise gjennom historien, aktuelle hendelser og fremtiden til Fana Folkehøgskule.

Fana Folkehøgskule
LandNorge
KommuneBergen kommune
AdresseMildevegen 190, 5259 HJELLESTAD
RektorTore Haltli
Beliggenhet
Kart
Fana Folkehøgskule
60°15′06″N 5°16′00″Ø

Fana folkehøgskule er en frilynt folkehøgskoleMilde i Bergen kommune. Milde ligger igjen i Ytrebygda bydel, som tidligere var del av Fana kommune, derav navnet på skolen. Skolen tar årlig imot vel 100 elever og eies av Nord- og Midthordland Høgskulelag (NMH). Skolen ble etablert i 1915 og er bygd opp rundt Store Milde hovedgård fra 1700-tallet.

Skolens tidlige historie

Da skolen på Milde åpnet dørene for det første kullet i oktober 1915 fikk endelig nordre og midtre del av Hordaland sin egen folkehøgskole. Hardanger hadde fått Lofthus folkehøgskole i 1912 og Sunnhordaland fikk folkehøgskole på Halsnøy kloster i 1914. Den eldste skolen i distriktet var Lars Eskeland sin Voss folkehøgskule som hadde vært i kontinuerlig drift siden 1895. Alle disse skolene var en del av den grundtvigianske skoletradisjonen som startet med Sagatun på Hamar i 1864.

Skolens første styrer var Martin Birkeland. Han var målmann, og i de første årene var målsaken viktig på skolen. Dette var helt i tråd med Grundtvigs tanker om viktigheten av folkemålet. Han så på folkemålet som det redskapet ungdom trengte for å tilegne seg kunnskap som kunne bli deres egen, om sitt eget opphav og muligheten for å åpne seg for verden.

En annen viktig ting for Fana folkehøgskole i de første årene var de frilynte ungdomslagene. Fram til 1940 hadde mange av elevene bakgrunn fra frilynte ungdomslag og kom fra bondemiljøet.

Skolebygningene

Skolen er bygd opp rundt Store Milde hovedgård fra 1700-tallet.

Internatene på skolen (Vestfløyen) ble tegnet av arkitekt Ole Landmark i 1915 og oppført i 1917. De ble senere utvidet i 1923 og et nytt internatbygg (Østfløyen) kom til i 1939.

Undervisningsbygget og det tredje internatet (Nordfløyen) ble tegnet av arkitektene Jon og Claus Lindstrøm og åpnet i 1967.

Rektorer på Fana folkehøgskule

  • Martin Birkeland (1915-1949)
  • Kristian Bakke (1950-1971)
  • Tor Stallvik (1971-1980)
  • Haakon Smedsvig Hanssen (1980-1983)
  • Harald Lyngtun (1983-1985)
  • Kåre Borge (1985-1999)
  • Knud Jørgen Holck (1999-2008)
  • Dagfinn Eggen (2008-2013)
  • Kari H. Birkeland (2013-2018)
  • Tore Haltli (2018-

Linjer på Fana folkehøgskule skoleåret 2023-2024

  • Billedkunst
  • Analog foto
  • Psykologi
  • Musikk - band og turné
  • Spillutvikling

Kjente elever og lærere

Lyrikeren Aslaug Låstad Lygre, som er forfatteren bak teksten til Geir Tveitts "Vi skal ikke sova bort sumarnatta", var elev på Fana folkehøgskule i 1927.

Den norske forfatteren Jostein Gaarder arbeidet på denne skolen som lærer i flere år.

Referanser

  1. ^ Vokster på gamal grunn. Store Milde. 1990. ISBN 82-992174-0-7. 
  2. ^ «Jostein Gaarder, aschehoug.no. Besøkt 7. april 2015». Arkivert fra originalen 13. april 2015. Besøkt 6. april 2015. 

Eksterne lenker