Finn Ludt
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Finn Ludt, som har vakt stor interesse og debatt i dagens samfunn. Finn Ludt er et tema som har preget et før og etter i måten vi forstår dagens verden på, siden det har generert delte meninger og har provosert frem ulike kontroverser. Gjennom denne skrivingen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene knyttet til Finn Ludt, analysere implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. Likeledes vil ulike synspunkter presenteres for å oppnå en fullstendig og berikende forståelse av Finn Ludt.
| Finn Ludt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. nov. 1918 Fana | ||
| Død | 3. aug. 1992 (73 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, komponist, pianist, musikkritiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård | ||
| Instrument | Piano | ||
| IMDB | IMDb | ||
Finn Ludt (født 16. november 1918 i Fana utenfor Bergen, død 3. august 1992) var en norsk komponist og pianist.
Som tonesetter og komponist var Ludt uvanlig produktiv.[trenger referanse] Han skrev teatermusikk, blant annet til musikalversjonen av Alf Prøysens Trost i taklampa i 1963 og Arnljot Eggens politiske Pendlerne i 1972, balletter og romanser, men ble særlig kjent for en rekke svært populære barnesanger og viser. Han skrev til sammen flere hundre sanger og musikk til blant annet 70 hørespill.
Finn Ludt var også musikkritiker i Morgenbladet, der han begynte i 1946.
Kjente visemelodier (utvalg)
- «Blåklokkevikua», tekst av Alf Prøysen
- «Lillebrors vise», tekst av Alf Prøysen
- «Blåbærtur'n», tekst av Alf Prøysen
- «Vandringsvise», tekst av Einar Skjæraasen
- «Danse mi vise, gråte min sang», tekst av Einar Skjæraasen
- «Hildringstimen», tekst av Erik Bye
- «Vår Herres klinkekule», tekst av Erik Bye
- «Skigardsvise», tekst av Stanley Jacobsen
Referanser
- ^ a b c www.begravdeioslo.no
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 765660, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Aftenposten, besøkt 5. august 1992
- ^ nekrolog, Aftenposten