I dagens verden har Fire søsken blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, økonomien, kulturen eller andre aspekter av dagliglivet, spiller Fire søsken en grunnleggende rolle i vår virkelighet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike fasettene til Fire søsken og dens innflytelse på forskjellige områder. Fra dens utvikling gjennom årene til dens relevans i dag, gjennom forholdet til andre relevante emner, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten av Fire søsken i dagens verden. Uavhengig av vår bakgrunn eller spesielle interesser, er Fire søsken et tema som angår oss alle og som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon.
Fire søsken er en serie underholdningsromaner av forfatteren Willy Ustad, utgitt av Bladkompaniet fra 1992 til 2001.
Fire søsken skapte på 1990-tallet et lite stykke norsk forlagshistorie. Da første bind, Tyskertøs kom, etter ei fantasifull lansering i det tidligere Gestapohovedkvarteret i Trondheim, satte boka salgsrekord med 100 000 eksemplarer: Ingen førstebok i noen serie hadde solgt så godt, heller ikke i de populære seriene Morgan Kane og Sagaen om Isfolket. Serien solgte totalt i 1,6 millioner eksemplarer, et snitt på 40 000 eksemplarer per utgivelse.
Serien startet en ny trend og satte nye standarder for serieproduserte norske romanserier, også kalt populærlitteratur, triviallitteratur eller kiosklitteratur.
Den skilte seg fra tidligere norske serieromaner ved å være lagt til moderne tid, ha et gjennomgående historisk og kulturhistorisk tema (formingen av det det moderne Norge gjennom etterkrigstiden) og ved å ta opp provoserende temaer i samtiden som for eksempel rettsoppgjøret etter andre verdenskrig eller behandlingen av såkalte tyskertøser og tyskerunger.
Den var også blant de første romanseriene som utnyttet tilknytning til en spesiell landsdel tematisk og markedsføringsmessig. Dette var på initiativ fra forlagsredaktør Finn Arnesen, som systematisk lette etter forfattere han trodde kunne skrive slike serier, og ba den ukjente industriarbeideren Ustad om å skrive om Trøndelag.
I tid spenner serien fra mai 1945 til 1963. Bøkene har et stort persongalleri, men gjennomgangsfigurene er fire søsken fra et småbruk i Sør-Trøndelag som på hver på sin måte er merket av andre verdenskrig:
Disse personene utvikler seg, flytter, skifter jobb og miljø. Vi møter også deres familier, kjærester, venner og fiender, enkelte mystiske personer fra etterretningtjenesten og andre, som kan gå igjen i store deler av serien og av og til være hovedperson i ei hel bok.
Historiske personer som Einar Gerhardsen, Wilhelm Evang som bygde opp norsk militær etterretning, Nikita Khrusjtsjov, J.R.R. Tolkien og den amerikanske flygeren Gary Powers som blei skutt ned over Sovjetunionen i spionflyet U 2 med flere, dukker også opp som romanfigurer.
Sjøl om handlinga stort sett har base i Trøndelag og beveger seg kronologisk fra krigen til først på 1960-tallet, tillater det Ustad å gjøre store sprang i tid og rom. Hele romaner eller deler av dem kan foregå i Sverige, Finland eller luftrommet over USA og Sovjetunionen, og han kan også gå tilbake i tid til før serien begynte, til Japan under Den andre verdenskrigen.
Ustad bruker sine egne erfaringer som gutt fra landsbygda, yrkesmilitær og verftsarbeider til å la slit på småbruk veksle med militære baser i Norge, Sovjet og USA og jordnært gjengitte industri- og fagforeningsmiljøer. Men han beveger seg også ut i grenseskogene mot Sverige på begge sider, inn i en storm på fjellet, og til vinterlandskap på Svalbard og i Nord-Norge.
På de fleste av sidene er hovedpersonene kvinner. Dette svarte også til konseptet for Bladkompaniets serier, som hadde kvinner som viktigste målgruppe. Kvinnene er helter i militær strid, flygere, oppklarer kriminalsaker, lærer å kjøre bil, gjør karriere osv, men såkalt kvinnelige sysler som bruk av symaskin, handleturer til Sverige, bryllpsforberedelser og vask av slitne hjem, bidrar også til å gi et nøyaktig kulurhistorisk bilde av utviklinga ut av fattigdommen i etterkrigstida.
Et element i seriens tiårige suksesshistorie som burde interessert flere norske forlagsredaktører, var Ustads ustoppelige og entusiastiske bombardement av leseren med fakta – og da særlig teknologiske fakta. Dette er en bokserie markedsført først og fremst mot et kvinnelig publikum, samtidig som bøkene flommer over med detaljer om girkasser, flymotorer, båtkonstruksjoner, fagforeninger, aksjehandel og så videre. Så langt man kan bedømme forlagenes markedsstrategi ut fra bøkene de utgir, må man anta at dette er en miks de fleste norske forlag på 1990-tallet anså som uselgelig.
Willy Ustad er også science fiction-forfatter. Men hverken Bladkompaniet eller andre norske forlag har villet satse på norsk science fiction. Ustad tilfredsstilte sin lengsel etter det fantastiske med å kamuflere science ficion-historier inne i serien, sammen med okkulte fantasier med røtter i norske folkesagn. Han løser motsetninga til den gjennomgående sosialrealistiske stilen ved å ta utgangspunkt i tidsriktige myter og vandrehistorier som ikke blir anakronistiske i den perioden der de er lagt inn.
Denne måten å lage intrige på med skifte mellom ulike hovedpersoner, miljøer og parallelle handlinger, kalles også såpeopera. Ustad er blitt kalt en «såpeoperaens mester».
Ustad utvider også handlinga ved å bruke samme personer, miljøer eller hendelser i andre enkeltbøker eller serier.
Forhistoria til Karlsviken Verft finnes i Ustads Knut Gribb-roman om etterretning under første verdenskrig, I Rikets tjeneste. Fortellingen om avisa Trondhjems Tidende fortsettes i hans nye serie Journalisten. På denne måten kjeder han Fire søsken sammen til en storroman, som omfatter nesten alt han har skrevet.
I likhet med Kjell Hallbings tidligere western-serie Morgan Kane, også på Bladkompaniet, bygget Fire søsken på grundig research. Under arbeidet med serien utførte Ustad journalistisk gravearbeide omkring sensitive emner i norsk etterkrigshistorie som ifølge ham selv førte til at han ble truet på livet. Fra andre bind inneholdt bøkene også stadig mer omfattende etterord, etter hvert utviklet til rene essays, om romanenes underliggende tema. Det fantes lesere som kjøpte bøkene bare for å få med seg disse etterordene.
Den litterære kvaliteten i serien var svært variabel, men lå på sitt beste godt over det leserne var vant til å forvente fra Bladkompaniets serier. Hver roman hadde et underliggende tema som tydelig har engasjert forfatteren og som han turnerte på en måte som fenget og skapte interesse. Han fikk også kritikerros for enkelte av sine kriminalintriger.
Den første romanen i serien, Tyskertøs, er dramatisert både for radio og scene. Den hadde i 1995 premiere NRK Radioteatret. Nora Evensen har dramatisert boken for scene, med premiere på Hovedscenen i Trøndelag Teater november 2009.
I listen nedenfor er det Ustad kalte «bakteppet» for enkelte av bøkene forsøkt antydet.