Fjellgorilla

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Fjellgorilla, og ta for oss de mest relevante og interessante aspektene. Fra dets innvirkning på dagens samfunn til dets historiske opphav, vil vi grundig analysere de forskjellige vinklene rundt Fjellgorilla. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette emnet, og tilby våre lesere et bredt og berikende blikk. Videre vil vi presentere casestudier og attester som vil illustrere relevansen og betydningen av Fjellgorilla i samtidskonteksten. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og kunnskap om Fjellgorilla!

Fjellgorilla
Fjellgorilla
Nomenklatur
Gorilla berengei berengei
Matschie, 1903
Populærnavn
fjellgorilla
Hører til
østgorilla,
gorillaer,
menneskeaper,
aper
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
CR - Kritisk truetUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
CR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Økologi
Habitat: terrestrisk, regnskog
Utbredelse: Kongo, Rwanda, Uganda

Fjellgorilla (Gorilla beringei beringei) er en underart av østgorilla i slekten gorillaer, som tilhører familien store aper. Den er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse.

Det er to populasjoner av fjellgorilla, én i Virungafjellene i Sentral-Afrika, spredt over 3 nasjonalparker i Mgahinga (blant annet Virunga nasjonalpark), i den sørvestlige delen av Uganda, og én i Volcanoes National Park i nordvestlige delen av Rwanda og Virunga øst i Den demokratiske republikken Kongo og en i Bwindi Impenetrable National Park i Uganda. Det er antydet at gorillaene i Bwindi kan være en egen underart.

Taksonomi

Taksonomikart

For cirka 9 millioner år siden splittet primatene som skulle bli gorillaer seg fra de som utviklet seg til sjimpanser og menneskeaper. Fjellgorillaer har vært separert fra østlig lavlandsgorillaer i 400 000 år, og disse igjen fra sine nære slektninger, de vestlige lavlandsgorillaene i ca 2 millioner år.

Beskrivelse

Pelsen er tykkere på fjellgorillaen enn andre gorillaer på grunn av habitatet i fjellene. Hannene kan veie oppunder 200 kilo og være inntil 150 cm høye i stående posisjon. Hunnene er noe mindre, med vekt opptil 100 kilo og de kan bli inntil 130 cm.

Artsinndeling

Treliste

Atferd

Fjellgorillaen er sosiale dyr som lever i relativt stabile familiegrupper. De er mer familieorienterte enn territorialorienterte og forsvarer heller seg selv enn territoriet sitt når de føler seg truet. De fleste mannlige ungdyr og omtrent 60% av hunnene forlater flokken når de vokser opp, og forlater gruppen gradvis ved å bli mer og mer skøvet ut i periferien.

Gruppen er hierarkisk oppbygd og ledet at en dominant hann, en såkalt sølvrygg. Navnet kommer av at hannens rygghår mister pignmenter med alderen og blir gråaktig. Når den dominante hannen dør, eller på en annen måte mister evnen til å lede gruppen, kan gruppen oppløses om det ikke er en utpreget kandidat til å ta over, enten en sterk etterkommer eller en annen sterkt dominerende hann. Når en ny leder tar over kan denne ta livet av ungene i gruppa for å sikre å føre sine egne gener videre.

Ernæring

Fjellgorillaer eter hovedsakelig blader, skudd og stilker, særlig bambus, noe som utgjør omtrent 85% av matseddelen. De spiser også mindre mengder frukt, røtter, bark og blomster i tillegg til små insekter

Referanser

  1. ^ Robbins, M., Gray, M., Kümpel, N., Lanjouw, A., Maisels, F., Mugisha, A., Spelman, L. & Williamson, L. 2008. Gorilla beringei ssp. beringei. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T39999A10292321.
  2. ^ Stanford C. (2001). «The Subspecies Concept in Primatology: The Case of Mountain Gorillas». Primates. 
  3. ^ «Eastern Lowland Gorilla». 2009 the Year of the Gorilla. 2009. Arkivert fra originalen 22. desember 2010. Besøkt 2. februar 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 22. desember 2010. Besøkt 4. april 2014. 
  4. ^ «Gorilla beringei». Animal Diversity Web. 2001. Besøkt 2. februar 2012. 
  5. ^ Fossey, D. (1984). «Infanticide in mountain gorillas (Gorilla gorilla beringei) with comparative notes on chimpanzees». I G. Hausfater, S. B. Hrdy (Eds.). Infanticide: Comparative and evolutionary perspectives. New York: Aldine Publishing Company. 
  6. ^ Fossey, D., & Harcourt, A.H. (1977). «Feeding ecology of free ranging mountain gorillas (Gorilla gorilla beringei)». I Clutton Brock (Ed.). Primate ecology: Studies of feeding and ranging behaviour in lemurs, monkeys and apes. London: Academic Press. 

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot