Francesco Maria Grimaldi

I dag vil vi snakke om Francesco Maria Grimaldi. Francesco Maria Grimaldi er et tema som har vakt interesse hos mange i den senere tid. Dens relevans har overskredet grenser og har blitt en kilde til debatt og refleksjon i ulike samfunnssfærer. Mange eksperter har dedikert tid og krefter til å studere Francesco Maria Grimaldi, og forsøker å forstå dens innvirkning og omfang i hverdagen vår. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Francesco Maria Grimaldi, fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige implikasjoner. Vi håper denne lesningen gir et helhetlig syn på Francesco Maria Grimaldi og dets implikasjoner i dagens samfunn.

Francesco Maria Grimaldi
Født2. apr. 1618Rediger på Wikidata
Bologna
Død28. des. 1663Rediger på Wikidata (45 år)
Bologna
BeskjeftigelseFysiker, matematiker, astronom, katolsk prest (1645–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Bologna
Doktorgrads-
veileder
Giovanni Battista Riccioli (1647) (utdannet ved: Universitetet i Bologna)
Giovanni Battista Riccioli
ArbeidsstedUniversitetet i Bologna
FagfeltFysiker, astronomi
Doktorgrads-
studenter
Giovanni Domenico Cassini

Francesco Maria Grimaldi (født 2. april 1618 i Bologna i Kirkestaten, død 28. desember 1663 samme sted) var en italiensk jesuitt, matematiker og fysiker. Han beskrev blant annet lysets bøyning. Han er kjent for sitt samarbeid med Giovanni Battista Riccioli i hans forskning, både innen selenografien og forskningen innen fritt fall.

Liv og virke

Bakgrunn

Hans foreldre var Paride Grimaldi og Anna Cattani.

Jesuittprest

Grimaldi inntrådte i 1632 i jesuittordenen, tok doktorgrad i teologi i 1647 ogg ble presteviet i 1651. Han undserviste ved jesuittkollegiet i Bologna.

Forskning

Fysikk: Grimaldi observerte forskjellige farver ved lysets brytning i et prisme. Han undersøkte gcvordan lyset oppførte seg i en spalte, og preget det fysikkfaglige begrepet bøyning eller diffraksjon.[trenger referanse] Han observerte og beskrev fenomenet interferens. I sin traktat «De lumine...» beskrev Grimaldi, som den aller første, lyset som en bølge.[trenger referanse] Hans grunnleggende arbeider innen optikken fannet grunnlaget for enda grundigere arbeider, som ble uført på meget senere tidspunkter av fysikere som Isaac Newton, Christiaan Huygens, Thomas Young og Augustin Jean Fresnel, og som bekreftet hans formodninger og til slutt kunne forklare dem teoretisk.

Astronomi: Dessuten beskjeftiget Grimaldi seg med selenografi. Ette robservasjoner med teleskop forsøkte han å tegne så nøyaktige månakart som mulig. I 1651 offentliggjorde hans lærer Giovanni Riccioli ett av hans månegart i flerbindsverket Almagestum novum astronomiam veterem novamque complectens observationibus aliorum et propriis novisque theorematibus, problematibus ac tabulis promotam. Dette månegartet bar bemerkelsesverdig blant annet fordi månestrukturene der hadde fått navn, dom for det aller meste er blitt stående for ettertiden.[trenger referanse] Her ble markante punkter på månen navngutt etter berømte astronomer, vitenskapsfolk og filoasofer. De lyse områder ble getegnet som Terrae (flertallsformen av latinsk terra, «land»), de mørkere områder (som om der var vann) som Maria (fra latinsk mare, «hav»). Imidlertid var ikke Grimaldis månekart så nøyaktig som det som Johannes Hevelius hadde publisert i 1647 Selenographia sive Lunae Descriptio.

Publikasjon

  • Physicomathesis de lumine, coloribus, et iride, aliisque annexis, Bologna 1665

Referanser

  1. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 24541
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id grimaldi-francesco-maria, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гримальди Франческо Мария, besøkt 28. september 2015
  5. ^ a b Mathematics Genealogy Project
  6. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 27. august 2018
  7. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 27. august 2018
  8. ^ Hockey, Thomas (2009). The Biographical Encyclopedia of Astronomers. Springer Publishing. ISBN 978-0-387-31022-0. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. august 2012.