Frankrikes departementer
I dagens verden er Frankrikes departementer et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Både privat og yrkesmessig har Frankrikes departementer vakt økende interesse på grunn av påvirkningen på samfunnet. Enten lokalt eller globalt, har Frankrikes departementer i betydelig grad påvirket måten vi møter ulike utfordringer og muligheter på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Frankrikes departementer og dens rolle i dag, analysere dens innvirkning i ulike kontekster og foreslå mulige løsninger eller tilnærminger for å håndtere det effektivt.
Frankrikes departementer (fransk: département) er en administrativt inndeling av territorielle enheter (collectivité territoriale) i Frankrike. Frankrike er inndelt i 101 departementer. Et departement ledes av en folkevalgt forsamling (conseil général). En prefekt representerer sentralstaten i hvert departement.
Departementene er gruppert i 18 regioner hvorav fem er oversjøiske regioner. Departementene er oppdelt i 334 arrondissementer og 35 971 kommuner (2016).
Historikk
Departementene oppsto som forvaltningsenhet ved vedtak i den grunnlovgivende forsamlingen 9. desember 1789. Forsamlinga vedtok en helt ny forvaltningsorganisasjon, der landet ble delt i 83 departementer, som skulle ledes av en valgt generalkonsul. På det lokale nivået ble kommunen ny administrativ enhet.
Liste over departementene
Av Frankrikes 101 departementer ligger 96 i Europa og 5 i andre verdensdeler (markert med 1 i tabellen under). Estimert folkemengde 1. januar 2019 er totalt 66 992 699 innbyggere, herav 64 812 052 i Europa.
.svg){kind=small}
1Oversjøiske departementer (fransk: département d'outre-mer eller DOM) er gjenværende franske besittelser i andre verdensdeler som i dag har status som både departement og region, og som utgjør deler av både Frankrike og EU.
Tidligere departementer
Departementer nedlagt etter 1790
- Rhone-et-Loire (fra 1793 delt opp i nåværende Rhone og Loire)
- Meurthe (fra 1871 del av Meurthe-et-Moselle og Moselle)
- Seine (fra 1968 delt opp i nåværende Paris, Hauts-de-Seine, Seine-Saint-Denis og Val-de-Marne)
- Seine-et-Oise (fra 1968 delt opp i nåværende Essonne, Hauts-de-Seine, Yvelines og Val-d'Oise)
- Corse (fra 1976 delt opp i nåværende Haute-Corse og Corse-du-Sud)
Departementer opprettet etter 1790
- 1793: Rhone
- 1793: Loire
- 1793: Vaucluse
- 1808: Tarn-et-Garonne
- 1860: Alpes-Maritimes
- 1860: Haute-Savoie
- 1860: Savoie
- 1871: Meurthe-et-Moselle
- 1922: Territoire de Belfort
- 1946: Guadeloupe
- 1946: Guyane
- 1946: Martinique
- 1946: Réunion
- 1968: Paris
- 1968: Seine-Saint-Denis
- 1968: Val-de-Marne
- 1968: Essonne
- 1968: Hauts-de-Seine
- 1968: Yvelines
- 1968: Val-d'Oise
- 1976: Corse-du-Sud
- 1976: Haute-Corse
- 1976: Saint-Pierre og Miquelon (ikke lenger departement fra 1985)
- 2011: Mayotte
Napoléon Bonapartes departementer i annekterte områder (1792–1815) og departementer opprettet i Algerie (1848–1962) er utelatt, da disse områdene ikke er franske i dag og heller ikke var det i 1790.
Referanser
- ^ Les collectivités locales en chiffres 2016 Arkivert 16. mai 2017 hos Wayback Machine., Direction générale des collectivités locales, s. 18.
- ^ Insee: Estimert folkemengde 1. januar 2019
Eksterne lenker
- (en) Departments of France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Départements de France – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
