I dagens verden har Fredrik Karl av Hessen blitt et tema med økende interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på den globale økonomien, har Fredrik Karl av Hessen skapt debatt og kontrovers på ulike områder. Når vi fordyper oss i dette spennende emnet, er det avgjørende å forstå dets mange fasetter og vurdere de ulike perspektivene som finnes på saken. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Fredrik Karl av Hessen, analysere dens innflytelse på den moderne verden og dens potensial til å forme fremtiden.
Friedrich Karl von Hessen Landgreve | |||
---|---|---|---|
Født | 1. mai 1868 Gut Panker, Plön, Keiserriket Tyskland | ||
Død | 28. mai 1940 (72 år) Kassel, Tyskland | ||
Beskjeftigelse | Kunstsamler | ||
Embete | |||
Ektefelle | Margaret | ||
Far | Friedrich Wilhelm von Hessen-Kassel | ||
Mor | Anna av Preussen | ||
Søsken | Princess Elisabeth of Hesse-Kassel Alexander Frederick, Landgrave of Hesse Prince Friedrich Wilhelm, Landgrave of Hesse-Kassel | ||
Barn | |||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Gravlagt | Schloss Friedrichshof | ||
Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut Corps Suevia Freiburg | ||
Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath Den sorte ørns orden | ||
Våpenskjold | |||
Friedrich Karl Ludwig Konstantin von Hessen (født 1. mai 1868, død 28. mai 1940) var landgreve av Hessen-Kassel. Gjennom ekteskapet med Margaret av Preussen var han svoger med keiser Wilhelm II. Han var i 1918 på tale som konge av Finland, men etter Tysklands tap i første verdenskrig sa han fra seg tilbudet.
Han ble i kjølvannet av den finske borgerkrigen valgt til konge av Finland 9. oktober 1918, men måtte trekke seg allerede 14. desember. På grunn av de urolige forhold ved avslutningen av første verdenskrig tiltrådte han aldri som finsk konge.
Den finske riksdagen valgte Fredrik Karl til konge den 9. oktober 1918. Dette valget var etter reglene i paragraf 38 i den svensk-finske grunnloven av 1772. Enkelte jurister bestred dette valgets gyldighet, da de mente at disse bestemmelsene var foreldet.