I dagens artikkel skal vi utforske den spennende verdenen til Fremmedlegionen. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi fordype oss i alle aspekter knyttet til dette emnet for å forstå dets sanne betydning. På denne måten vil vi oppdage hvordan Fremmedlegionen har utviklet seg over tid, hvordan det har påvirket ulike studieretninger og hvordan det fortsetter å forme vår måte å tenke og handle på. Ved å bruke en tverrfaglig tilnærming vil vi analysere de mange fasettene til Fremmedlegionen for å gi et helhetlig syn på dens relevans i dagens samfunn. Gjør deg klar til å fordype deg i en fascinerende reise gjennom Fremmedlegionen!
Fremmedlegionen | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Aktiv | 1831– | ||
Motto | Legio Patria Nostra | ||
Land | Frankrike | ||
Etablert | 10. mars 1831 | ||
Overordnet enhet | Den franske hær | ||
Våpengren | Den franske hær | ||
Type | fremmedstyrke | ||
Størrelse | ca. 9 000 | ||
Hovedkvarter | Aubagne | ||
Nettside | Fremmedlegionen | ||
Operativt oppdrag | |||
Konflikter | den franske erobringen av Algerie, krimkrigen, den andre italienske frigjøringskrig, den franske intervensjonen i Mexico, Første verdenskrig, Andre verdenskrig, Krigen i Afghanistan (2001-) m.fl. |
Fremmedlegionen (fransk: Légion étrangère) er en avdeling i den franske hæren, Armée de terre. Den ble dannet av Ludvig Filip 10. mars 1831 etter juli-revolusjonen året i forveien i Frankrike. Legionen ble dannet fordi utenlandske frivillige ikke lenger kunne verve seg til de ordinære, militære styrkene.
Offiserene i Fremmedlegionen er franske, mens de menige utgjøres av mannskaper av mange forskjellige nasjonaliteter (blant annet franskmenn).
Etter å ha tjenestegjort i legionen i tre år kan legionæren søke om fransk statsborgerskap. De som skades i tjeneste, kan også søke om statsborgerskap, etter prinsippet om fransk av spilt blod (Fransk: Français par le sang versé).
Alle legionærer innrulleres under pseudonym, men kan få tilbake sin opprinnelige identitet etter ett år ved å gjennomgå «régularisation de situation militaire» (RSM). Kun legionærer som har gjennomgått RSM, kan motta fransk statsborgerskap.
Tidligere hadde Fremmedlegionen rykte for å tiltrekke seg leiesoldater og rømlinger. I de senere år har rekrutteringen til legionen blitt begrenset, og det foretas bakgrunnssjekk av alle søkere.
Fremmedlegionens hovedkvarteret ligger i Aubagne, like utenfor Marseille.
I 1830 ble Algerie invadert av Frankrike, en invasjon som var begynnelsen på en fullstendig kolonisering av landet. For å sikre seg en hærstyrke som både kunne bidra i koloniseringen, men som også kunne bidra i styringen av koloniene, ble Fremmedlegionen opprettet 9. mars 1831.
I begynnelsen var Fremmedlegionen først og fremst stasjonert i Algerie, der de sloss mot arabiske stammer om kontroll over kolonien. Allerede i 1831 opprettet de sitt hovedkvarter i Sidi Bel Abbes, som forble hovedkvarteret til legionen frem til 1962.
Gjennom 1800-tallet var Fremmedlegionen involvert i fransk kolonisering av en rekke områder i Asia og Afrika, samt i Krimkrigen, den franske intervensjonen i Mexico og den fransk-tyske krigen i 1870. Fremmedlegionen ble gitt til dronning Isabella II av Spania i 1841, for å slå ned karlistenes opprør. Av de 4000 legionærene som ble sendt til Spania, var det kun 500 som returnerte til Frankrike i 1848.
Legionen har også hatt en viktig rolle i kriger med andre europeiske stormakter, blant annet under første og andre verdenskrig.
Under slaget om Narvik i 1940 var den 13. halvbrigade av Fremmedlegionen del av det franske bidraget til den allierte styrken som ble satt inn mot tyskerne. Halvbrigaden var under ledelse av oberstløytnant Raoul Magrin-Vernerey, med Antoine Béthouart som øverstkommanderende for de franske styrkene. Flere offiserer og legionærer ble tildelt Krigskorset for innsatsen, Norges høyest rangerte utmerkelse. Totalt kjempet over 2000 fremmedlegionærer i kampene ved Narvik.
I nyere tid har Fremmelegionen deltatt i Gulfkrigen, krigen i Afghanistan og operasjoner i Sahel, inkludert operasjon Burkhane.