I dagens verden er GRU et tema som skaper mye interesse og debatt. Fra sin opprinnelse til i dag har GRU vært gjenstand for studier og refleksjon av eksperter på ulike områder. Dens innvirkning på samfunnet, økonomien, kulturen og til og med politikken har vært betydelig over tid. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til GRU, analysere dens relevans i den nåværende konteksten og dens mulige innflytelse i fremtiden. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt GRU, med mål om å tilby en bred og komplett visjon rundt dette temaet.
GRU | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Motto | Величие Родины – в Ваших славных делах | ||
Land | Russland | ||
Etablert | 7. mai 1992 | ||
Overordnet enhet | Forsvarsdepartementet | ||
Hovedkvarter | Moskva | ||
Operativt oppdrag |
Hoveddirektoratet i Generalstaben (russisk: Гла́вное управле́ние,forkortet: GU) - tidligere GRU (russisk ГРУ, akronym av Гла́вное Разве́дывательное Управле́ние, Glavnoje Razvedyvatelnoje Upravlenije (norsk: «Hoveddirektorat for etterretningstjenesten») var Sovjetunionens og fram til 2017 Russlands militære etterretningstjeneste og rapporterer til Generalstaben og forsvarsminister. Fra 2017 heter det bare «Hoveddirektoratet i Generalstaben» (russisk: Гла́вное управле́ние, forkortet til GU). De fleste, også de fleste russere, benytter likevel fremdeles den gamle betegnelsen «GRU».
I tillegg finnes følgende direktorater:
GRU har også det overordnede operative ansvaret for spesialstyrkene i forsvaret (SPETSNAZ):
GRU ble opprettet i 1918 av Lenin for å ta hånd om all militær etterretning. Det opererte gjennom underavdelinger over hele verden, blant annet i signaletterretningsstasjonen på Cuba og i det tidligere Sovjetunionen, særlig i Litauen og Latvia. Videre hadde GRU plassert offiserer i de fleste sovjetiske ambassader, og disse hadde ansvar for innsamling av etterretningsmateriale og samarbeid med, eventuelt motarbeidelse av, de lokale etterretningstjenestene.