Geiranger

Geiranger
Land		Norge
Fylke		Møre og Romsdal
Kommune		Stranda
Postnummer		6216
Areal		0,34 km²
Befolkning		215 (2023)
Bef.tetthet		632,4 innb./km²
Høyde o.h.		40 meter
Geiranger 62°05′59″N 7°12′18″Ø
Geiranger på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Geiranger er en bygd og et tettsted i Stranda kommune, innerst i Geirangerfjorden, en sidefjord av Storfjorden i Møre og Romsdal. Navnet kommer antakelig av norrønt geirr (spyd) og angr som betyr fjord.

Geiranger med Geirangerfjorden et av Norges mest besøkte turistmål. I 2019 hadde Geiranger anløp av 344 cruiseskip, mest av alle havner i Norge.

Kjente attraksjoner er byggverkene Geirangervegen og Ørnevegen, utkikkspunktene Flydalsjuvet, Ørnesvingen og fjellet Dalsnibba, og fjorden med fossefallene Bruresløret, Friaren og De syv søstrene. I en sidedal ligger Storsæterfossen, et fossefall det er mulig å gå bak. Geiranger og Geirangervegen er sørvestgrensen for Tafjordfjella.

Geiranger- og Nærøyfjorden ble i 2005 innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. I 2006 ble disse to landskapsområdene kåret, av det amerikanske magasinet National Geographic, til de best bevarte blant alle UNESCOs verdensarvsteder.^{[trenger referanse]}

Geiranger kirke er en åttekantet kirke fra 1842, som ligger ved gården Maråk. Ved gården Vinje ligger en gravhaug fra vikingtiden. Blant de eldste gårdene i bygda er Gjørva, i middelalderen lå den under Bakke kloster i Nidaros.

Navn

Navnet kommer trolig av norrønt geirr som betyr spyd og angr som betyr fjord, slik at Geiranger opprinnelig kan være navnet på selve fjordarmen. Fra gammelt sa folk i bygda «Gjårångjin». Gårdsnavnet Gjørvad (eller «Gjørva»), en gammel gård sentralt i bygda, kan også ha sammenheng med navnet Geiranger: I 1303 ble Gjørvad omtalt som «Gefrunga (eller Gefrunger) i Gerang» og i 1520 som «Gorang». I norrønt, trolig fra før vikingtiden, ble angr brukt som fellesnavn på fjorder og våger. Ordet har bare overlevd som ledd i sammensatte fjordnavn som Geiranger, Mauranger og Kvænangen, og har i noen tilfeller blitt overført på tilliggende gårder og bygder. «Angr» kan være relatert til gammelnorsk «ǫngr» som betyr trang eller smal. Fjordnavn på -angr finnes ikke på Island og Grønland noe som tyder på at slike fjordnavn er eldre enn vikingtiden.

En hypotese er at navnet kommer av «geine» som betyr å gå i siksak, som er typisk for stier og veier i Geiranger.

Geografi

Det er vesentlig mindre nedbør i Geiranger enn nærmere havet. På Ørjaseter er det målte 1230 mm årsnedbør i gjennomsnitt, mens det i Ørsta og ved Hjørundfjorden falt 2000 mm årlig. Sunnmørsalpene vest for Geiranger tar av for en del av nedbøren. Nedbørsmålinger i nabobygdene Tafjord og Norddal viser under 1000 mm årlig i gjennomsnitt; Tafjord utmerker seg også med varmere somre enn kysten og relativt milde vintre med periodevis særlig høye temperaturer om vinteren. Området har generelt lite stabilt vintervær. Det kan samle seg store mengder snø på fjellovergangen til Stryn og Skjåk. Vannskillet mellom Geirangerelva og Glommavassdraget (via Otta og Gudbrandsdalslågen) går ved Dalsnibba omtrent 6 km i luftlinje fra fjorden. Djupvatnet er det nordvestligste hjørnet av Glommavassdraget og regnet etter nedbørsfelt også Gudbrandsdalens ytterpunkt.

Historie

Det er gjort sikre funn fra steinalder på Lundaneset (der Geirangerfjorden møter Sunnylvsfjorden) og på høyfjellet ved Geirangervegen. Funnet på Lundaneset har preg av verksted med mange halvferdige steinredskaper og en stor mengde avfall fra virksomheten. Funnet ble gjort 60 meter over sjønivå. Gårdsnavn som Møll og Vinje antas å være svært gamle. Hyski, Homlung, Grande og Gjørva er trolig også gamle navn. Gjørva kan skrive seg fra Gyrvin og slike sammensetninger med -vin regnes som svært gamle navn og kan være fra før vår tidsregning eller til rundt år 400. Navn på -vin betyr ikke nødvendigvis fast bosetning, men forteller noe om hvordan og hvor tidlig området ble brukt.

På Meråk ved fjorden var det et lite marked der bønder og fiskere fra Sunnmøre drev handel med bønder fra innlandet.

Svartedauden førte til en sterk nedgang i folketallet og i 1589 var det bare fem prestegjeld på Sunnmøre. Geiranger var underlagt Ørskog prestegjeld sammen med Sunnylven, Stranda, Norddal og Stordal.

Karl Mjelva bygget i 1907 kraftverk for Hotel Union. Mjelva begynte etter hvert å lage elektriske varmeovner og komfyrer, Mjelvakomfyren. Komfyrfabrikken flyttet til Veblungsnes så til Ørsta etter at Havtor Hovden overtok under navnet Grepa og Mjelva Fabrikker.

Geirangervegen var ferdig i 1889 og ble fulgt av skysstrafikk med hest til Grotli og Otta. Skysslaget hadde opp til 100 hester i virksomhet. Da bilen ble innført i Norge ville ikke myndigheten tillate biler på den smale Geirangervegen. Karl Mjelva fikk da Heinrich Opel til å lage chassis spesielt tilpasset norske høyfjellsveier. Tre små-Opler ble montert i Geiranger.^:254

Langs fjorden ligger en rad veiløse fjell- og fjordgårder. Ved fossen Syv søstre ligger Knivsflå som ble fraflyttet i 1898 på grunn av rasfare. Skageflå på motsatt side var en relativt stor gård med 120 geiter og 15-16 kyr, den er overtatt av den ideelle organisasjonen Storfjordens venner. Blomberg ble fraflyttet i 1948, bygningene er intakte.

Turisme

En stor del av de fastboende er engasjert i turistnæringen. Bygden er omgitt av bratte fjell på hver side av fjorden, noe som har gjort stedet til et av landets mest besøkte turistmål med blant annet over 360.000 cruisepassasjer på over 300 cruiseskip besøkende hvert år (tall for 2018–2019). For 1989 ble det anslått at 480 000 personer besøkte Geiranger. I 2016 kom det anslagsvis 937.000 besøkende. I 2020 ble det lansert forslag om egen avgift for turister som besøker Geiranger for å regulere trafikken og skaffe inntekter til fellesgoder. Ifølge turistsjefen i Geiranger har det vært problemer med at antallet turister topper seg i juli og det ble i 2018 satt grense på 3 cruiseskip daglig. Myndighetene hadde i 2021 som mål at skipstrafikken på fjorden skal være utslippsfri innen 2026.

Mange kommer med bil over Geirangervegen og Ørnevegen. Den nordgående Hurtigruten legger i sommerhalvåret turen om Geiranger. Det er flere campingplasser, hytter og hoteller i Geiranger. Blant annet Hotell Geiranger og Hotell Union. Hotell Union er det eneste hotellet som har tilnærmet helårsåpent, med stengt kun de to første ukene i januar.

I 1880 var det ett hotell i bygda, i 1895 var fire hotell i drift.

Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808–1879). For å komme seg etter stress og dårlig helse ville han besøke det rolige og restituerende Norge. Nevøen Edward Backhouse Mounsey (1840–1911) tok bilder på turen. De besøkte også Geiranger.

Om sommeren går det bilferje mellom Geiranger og Hellesylt. I 2010 reiste i gjennomsnitt 140 kjøretøy og 690 personer daglig med ferja.

Keiser Vilhelm II av Tyskland besøkte Geiranger med skip i 1899 noe som var god reklame for bygda. Keiseren besøkte deretter Geiranger hver sommer til 1914.

Dalsnibba

Veien til toppen av Dalsnibba (Nibbevegen) ble anlagt (i 1939) kun for turistene etter at motorkjøretøy gjorde den lange stigningen fra fjorden overkommelig. Ørnevegen mellom Geiranger og Eidsdal sto ferdig først i 1956, slik at det før den tid var lite gjennomgangstrafikk med kjøretøy. Trafikken med båt eller ferge helt fra Ålesund og Valldal til Geiranger. Før bilens tid var bygdefolket engasjert i skyssing av turister med hest og vogn opp langs Geirangervegen. Senere ble det investert i biler som tålte de bratte bakkene og krappe svingene. I 1930-åra var det opp mot 50 åpne skyssbiler i bygda, og Geiranger hadde på den tiden større biltetthet enn Oslo. Under krigen beslagla okkupasjonsmakten 37 skyssbiler, rett etter krigen var bare 9 biler i virksomhet. I 1938 var taksten for skyssing med bil til Djupvasshytta 45 kr, noe som tilsvarte 30 til 45 timelønner for en anleggsarbeider. Trollstigen åpnet i 1936 og Ørnevegen i 1956, dermed var det sammenhengende bilvei (bare avbrutt av en kort ferge til Eidsdal) fra Åndalsnes (med Raumabanens endestasjon) til Grotli.

Cruisetrafikk

Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen. I 2011 kom 230 000 til Geiranger med cruiseskip, 20 000 flere enn i 2010. I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300.000 passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger.

I 1906 var det totalt 12.600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. I 1910 var det totalt 16.601 besøkende, av dette 4700 med engelske og 4900 med tyske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel altså besøkte Geiranger.

Det store trafikken, særlig av cruiseskip, har i perioder medvirket til luftforurensing som i perioder har vært helseskadelig.

Kommunikasjon

Om vinteren er Geirangervegen stengt og fergen til Hellesylt vanligvis ikke i trafikk, og den eneste helårsforbindelsen til bygda er Ørnevegen på fylkesvei 63. Før Trollstigen ble åpnet i 1936 var Geirangervegen den eneste sammenhengende kjørevegen på det som nå er fylkesveg 63. Ørnevegen åpnet i 1956 og før den tid hadde Geiranger og Valldal ferjesamband (ferjestedet var Sylte). Ferjesambandet Linge-Eidsdal åpnet i 1967 og kortet inn ferjesambandet ytterligere.

• Ørnevegen går nord vestover og det er omtrent 25 km til fergestedet i Eidsdal, med vei videre til Valldal, og Trollstigen. Vestover går det vei til Ålesund.
• Geirangerveien er vinterstengt og går østover til Grotli, Skjåk og Lom. Det er forbindelse til Stryn og Nordfjord. På fjellovergangens høyeste punkt (Djupvasshytta) går det bomvei videre til Dalsnibba.
• Geiranger har fergeforbindelse med Hellesylt i sommerhalvåret. Fergeturen til Hellesylt tar rundt en time og går forbi fraflyttede fjellgårder og flere fosser, hvorav den mest kjente er De syv søstre. Til 2015 gikk det også turistferje til Valldal.

I 1886 kjøpte hotelleiere på Hellesylt dampbåten Turisten som i sommersesongen gikk i rute Geiranger-Hellesylt-Ørskog-Hjørundfjord.

Simen Iversen begynte med utgangspunkt på Lillehammer skyssekjøring med hest og vogn i Gudbrandsdalen nordover til Veblungsnes og Støren i 1870. Da jernbane ble anlagt til Otta i 1896 etablerte Iversen seg der og trafikkerte også strekningene over Strynefjellet og over Geirangervegen. Iversen hadde 80-100 hester i arbeid og det tok 2-3 dager å tilbakelegge disse strekningene som alle var over 160 km.

Fra rundt 1900 ble tilbudt til transport med hest og vogn mellom Øye (via Grodås og Stryn), Stryn og Geiranger. Hotelleier Karl Mjelva og Sivert Mjelva fikk i samarbeid med Bertel O. Steen laget en håndfull Opel-biler spesielt for de lokale veiforholdene. Mjelva hadde eget verksted der bilene ble montert. Fra 1913 dominerte biler turistkjøringen over fjellet mellom Geiranger, Otta og Stryn. I 1920 ble det etablert et eget interkommunalt billag Ottadalen-Geiranger-Stryn i stedet for private biler: Frem til andre verdenskrig hadde laget 30 motorkjøretøy inkludert 7 busser med plass til 24 passasjerer. Fra Øye ved Hjørundfjorden gjennom Norangsdalen ble turistene også skysset til Hellesylt, mens cruiseskipene gikk rundt for å fortsette turen Hellesylt-Geiranger. Adolf Schjelderup bygget hotell både i Geiranger og på Øye, begge med navnet Union.

Geiranger skysslag ble stiftet i 1907 og i 1910 var 36 hesteiere med i driften hvorav noen med flere hester. På en god dag kunne man kjøre to turer til Djupvatnet, men liten samlet kapasitet gjorde at det ble leid inn hester og folk fra Eidsdal. I mellomkrigstiden gikk etterhvert også skysslaget over til motorkjøretøy.

Kultur

I fjellene er gamle dyregraver og bogesteller (buestillinger) fra steinalderen. Mye tyder på at enkelte av disse er fra slutten av siste istid og blant de eldste byggverk i Norge.

Norsk Fjordsenter ligger i Geiranger og gir innblikk i fjordkulturen, særlig livet slik det var på de mange fraflyttede fjellgårdene ved Storfjorden.

Geiranger har inspirert en rekke kunstnere. Sangen Å Vestland, Vestland skal være skrevet i Geiranger.

Hvert år arrangeres Frå fjord til fjell, som består av halvmaraton, miniton, marsj og sykkelritt som går fra sentrum i bygden til toppen av Dalsnibba, 1497 moh.

Bilder

• 
  Geiranger kirke omkring 1905.

  Foto: Anders Beer Wilse
• 
  Strandstedet Meråk (sentrum) med kirken bak ca 1900

  Foto: Marthinius Skøien
• 
  Geiranger omkring 1900

  Foto: Marthinius Skøien
• 
  Håndkolorert bilde fra 1900 eller før
• 
  Håndkolorert bilde fra rundt 1900
• 
  Meråk og kirken i 1869

  Foto: Edward Backhouse Mounsey/Nasjonalbiblioteket
• 
  «At Geiranger» 1869

  Foto: Edward Backhouse Mounsey/Nasjonalbiblioteket
• 
• 
• 
  Campingplass i Geiranger trolig tidlig på 1950-tallet.

  Foto: Jac Brun

Referanser

Litteratur

• Knut Ramberg (red.) (1974). Gudbrandsdalen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205062846. 

Eksterne lenker

• (en) Geiranger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Geiranger – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Reisemålet Geiranger, med aktiviteter. Arkivert 6. april 2016 hos Wayback Machine.
• Destinasjon Geirangerfjord – Trollstigen Arkivert 8. mai 2016 hos Wayback Machine.