Generaloberst
I dagens verden er Generaloberst et tilbakevendende tema som skaper stor interesse og debatt. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Generaloberst vært gjenstand for studier og analyser av både akademikere, eksperter og fans. Enten det er Generalobersts innflytelse på populærkulturen, dens relevans i moderne historie eller dens forbindelse til samtidsspørsmål, søker denne artikkelen å utforske ulike aspekter ved Generaloberst og belyse dens betydning i den nåværende konteksten. Gjennom detaljert analyse og kritisk innsikt har vi som mål å tilby et helhetlig perspektiv på Generaloberst og dets relevans i dagens verden.
Generaloberst var en generalsgrad som eksisterte i Preussen, Tyskland, Østerrike-Ungarn og DDR.
Det var den høyeste regulære generalsgrad i den prøyssiske og i den tyske hær. Den eneste graden over var generalfeltmarskalk, som bare ble tildelt i krig. Graden under generaloberst var general.
Graden ble opprettet i 1854 for å skaffe et alternativ til generalfeltmarskalk som kunne tildeles i fredstid. Årsaken var at den prøyssiske kongen ville tildele prins Vilhelm denne graden, som innebar flere privilegier, som permanent eskorte.
Etter den tyske rikssamlingen ble graden tatt i bruk av den keiserlige hæren og beholdt til etter annen verdenskrig. Da Vest-Tyskland rustet opp igjen ble gradssystemet forenklet, og general ble høyeste grad. DDRs styrker, NVA, valgte derimot å beholde graden generaloberst.
Graden ble også brukt i Østerrike-Ungarn under første verdenskrig og i Sovjetunionen under andre verdenskrig.
Kilder
- (no) «Generaloberst» i Store norske leksikon