I denne artikkelen skal vi utforske temaet Georgias offentlige kringkasting i detalj, et problem som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i dag. Georgias offentlige kringkasting har vært gjenstand for en rekke debatter og studier de siste årene, og dens relevans og innvirkning på ulike sider av samfunnet har ikke gått upåaktet hen. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner har Georgias offentlige kringkasting blitt et tema av allmenn interesse som berører mennesker av alle typer, uavhengig av alder, kjønn eller geografisk plassering. Gjennom denne artikkelen vil vi ta en titt på de ulike aspektene knyttet til Georgias offentlige kringkasting, og ta for seg dens mange fasetter og hvordan den har utviklet seg over tid.
Georgias offentlige kringkasting | |||
---|---|---|---|
Type | Statseid allmennkringkaster | ||
Bransje | Massemedier | ||
Grunnlagt | 23. mai 1925 | ||
Eier(e) | Georgia | ||
Hovedkontor | Tbilisi | ||
Land | Georgia | ||
Medier | Fjernsyn, radio, nye medier | ||
Nettsted | www.1tv.ge/en | ||
Georgias offentlige kringkasting (GPB) (georgisk: საქართველოს საზოგადოებრივი მაუწყებელი, engelsk: Georgian Public Broadcasting) er den riksdekkende offentlige kringkasteren i Georgia. GPB startet med radiosendinger i 1925, mens tv-sendingene startet i 1956.
En lovendring i 2004 omgjorde georgisk fjernsyn fra å være en statlig kringkaster til å være en offentlig kringkaster. GPBs kanaler sender både over bakkenett, satellitt og internett. GPB er medlem av Den europeiske kringkastingsunion.
Kringkasteren driver to tv-kanaler og to radiokanaler:
GPB får rundt 40 millioner georgiske lari i statsstøtte årlig, i tillegg kommer rundt 120 millioner lari fra reklameinntekter og produktplassering. Etter 2010 har kringkasteren strevd med økonomiske problemer, og GPBs direktør, Vasil Maglaperidze, foreslo vinteren 2017 å innstille alle sendinger frem til 2018. Unntaket var nyhetssendinger. Bakgrunnen for forslaget var å spare penger, redusere bemanningen og bruke de sparte midlene på å oppdragere GPBs tekniske utstyr og fornye selskapet. Statsminister Giorgi Kvirikashvili støttet planene.
Kringkasteren har blant annet stengt ned en rekke politiske programmer og debattprogrammer, blant annet fellessendingene med Radio Free Europe/Radio Liberty. Avgjørelsen har høstet kritikk blant journalister i landet, og blant en rekke sosial organisasjoner som mener regjeringen får stadig større innflytelse over kringkasteren.