I dag fortsetter Ghassan Kanafani å være et tema med stor relevans og interesse i samfunnet. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Ghassan Kanafani blitt et stadig hyppigere diskusjonstema på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Dens innvirkning og omfang dekker et bredt spekter av aspekter av dagliglivet, noe som gjør det til et tema for konstant studier og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Ghassan Kanafani, med sikte på å bedre forstå dens innflytelse i dag og dens projeksjon i fremtiden.
Ghassan Kanafani | |||
---|---|---|---|
Født | 9. apr. 1936 Acre Subdistrict | ||
Død | 8. juli 1972 (36 år) Beirut | ||
Beskjeftigelse | Politiker, romanforfatter, journalist, skribent, litteraturkritiker | ||
Søsken | ʻAdnān Kanafānī | ||
Barn | Fayez Kanafani | ||
Parti | Folkefronten for Palestinas frigjøring Den arabiske nasjonalistbevegelsen | ||
Nasjonalitet | Palestinamandatet | ||
Utmerkelser | Lotus Prize for Literature (1975) | ||
Ghassan Kanafani (arabisk: غسان كنفاني) (født 9. april 1936 i Akka i Palestina, død 8. juli 1972 i Beirut i Libanon) var en palestinsk forfatter, politisk aktivist og talsmann for Folkefronten for Palestinas frigjøring. Han ble drept av en bilbombe i et attentat i Beirut, og Mossad påtok seg senere skylden for drapet.
Ghassan Kanafani kom fra en muslimsk middelklassefamilie i Akka. Han var tredje barn av advokaten Muhammad Fayiz 'Abd al Razzag, som var aktiv i den nasjonale bevegelsen som opponerte mot de britiske styresmaktene som tilrettela for sionistisk innvandring, og han hadde sittet i britiske fengsler flere ganger i Ghassans barndom. Ghassan fikk sin første skolegang ved en fransk katolsk misjonsskole i Jaffa.
I mai 1948 ble familien tvunget til å flykte fra krigshandlingene og måtte i landflyktighet,. De dro først nordover og inn i Libanon, men dro så til Damaskus i Syria som palestinske flyktninger. De var relativt fattige. Faren praktiserte sitt yrke, men familieøkonomien måtte supplerers med sønnenes deltidsarbeid. Ghassan fullførte sin lærerutdannelse med hjelp fra United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees (UNRWA) i 1952. Han underviste først rundt 1 200 barn i en palestinsk flyktningeleir.
Ghassan Kanafani begynte å skrive korte historier mens han arbeidet i de palestinske flyktningleirene, og disse ble ofte fortalt sett gjennom øynene til barn. Mens Kanafani bodde i Kuwait, tilbrakte han mye tid på å lese russisk litteratur og sosialistisk teori. Han publiserte sin første roman i 1962. Kanafani skrev også en rekke vitenskapelige arbeider om litteratur og politikk.
Flere dager etter Massakren på Lod lufthavn den 30. mai 1972 ble et bilde av Kanafani sittende sammen med en av de japanske terroristene offentliggjort. 8. juli 1972 ble Kanafani drept av en bombe plantet i bilen hans i Beirut, hans sytten år gamle niese Lamees Najim ble også drept i dette angrepet. Kanafani ble 36 år gammel. Hans danske kone Anni, deres lille sønn og datter kom uskadd fra hendelsen.
En samling av Kanafanis dikt for den palestinske motstanden ble publisert etter hans død for å hedre hans minne. Ghassan Kanafanis minne ble også opprettholdt gjennom etableringen av Ghassan Kanafani Cultural Foundation, som siden den gang har grunnlagt åtte barnehager for barn av palestinske flyktninger. Hans arv lever videre blant palestinerne, og han regnes som en av de største moderne arabiske forfatterne. Etter at han ble drept ble Ghassan Kanafani tildelt Lotus Prize for Literature under Konferansen av afroasiatiske forfattere.
Kanafanis etterfølger, Bassam Abu Sharif, ble også angrepet og forsøkt drept av israelske etterretningsoffiserer. Sharif mistet synet på det ene øyet, og flere fingre, da en brevbombe eksploderte på hans kontor i Beirut.