Nå for tiden er Gheorghe Gheorghiu-Dej et tema på alles lepper. Enten på grunn av dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på økonomien eller dens påvirkning på kulturen, har Gheorghe Gheorghiu-Dej fanget oppmerksomheten til et stort antall mennesker rundt om i verden. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Gheorghe Gheorghiu-Dej spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden hva Gheorghe Gheorghiu-Dej handler om, dens forskjellige konsekvenser og betydningen i dagens verden. Gjennom detaljert analyse håper vi å belyse dette svært relevante emnet og gi en mer fullstendig oversikt over Gheorghe Gheorghiu-Dej for våre lesere.
Gheorghe Gheorghiu-Dej | |||
---|---|---|---|
Født | Gheorghe Gheorghiu Dej 8. nov. 1901 Barlad | ||
Død | 19. mars 1965 (63 år) București | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
Embete |
| ||
Barn | Lica Gheorghiu | ||
Parti | Det rumenske kommunistpartiet | ||
Nasjonalitet | Romania | ||
Gravlagt | Cimitirul Șerban Vodă | ||
Utmerkelser | Storkors av Ordenen Polonia Restituta | ||
Gheorghe Gheorghiu-Dej ( ; født Gheorghe Gheorghiu 18. november 1901 i Bârlad, død 19. mars 1965 i București) var en rumensk kommunistisk politiker.
Gheorghiu-Dej var sønn av en fattig arbeider fra Bârlad, Tănase Gheorghiu, og hans kone Ana. Han hadde også to søstre, Victoria og Tinca.
Fattigdommen gjorde at han måtte avbryte skolegangen og gå ut i arbeidslivet da han var elleve år gammel. Han begynte som bryggesjauer, men skiftet ofte arbeidsplass og ble til slutt elektriker. Mens han arbeidet på en fabrikk i Comănești, ble han medlem av fagforeningen og deltok i generalstreiken i 1920, med det resultat at alle deltakerne ble avskjediget.
Ett år senere ble han ansatt som elektriker ved sporvognselskapet i Galați, der han også ble avskjediget etter å ha organisert streiker for kortere arbeidstid og høyere lønn. Senere ble han ansatt ved verkstedet til Romanias jernbaneselskap (CFR) i Galați.
I 1930 ble Gheorghiu-Dej medlem av Kommunistpartiet. Han fikk i oppdrag å organisere agitasjon i jernbaneselskapets verksteder i Moldova.
15. august 1931 ble Gheorghiu-Dej anklaget for «kommunistisk agitasjon» and tvangsoverflyttet til byen Dej i Transilvania, der han fortsatte fagforeningsarbeidet. Fagforeningen sendte i februar 1932 ut en petisjon til jernbaneselskapets hovedkvarter, hvor den ba om bedre arbeidsforhold og høyere lønn. Som resultat ble verkstedet stengt og alle 300 arbeidere ble avskjediget.
Det var på denne tiden at han begynte å bli omtalt som Gheorghiu-Dej til etternavn av Siguranța (mellomkrigstidens hemmelige politi), for å skille ham fra en annen fagforeningsmann som også het Gheorghe Gheorghiu. Avskjedigelsen gjorde at ble han enda ivrigere med å fagorganisere arbeiderne, denne gangen i Iași, Pașcani og Galați.
15. juli 1932 ble han arrestert for å ha satt opp «subversive plakater» i București, og han ble holdt i arrest i fengslet Văcărești. Han ble løslatt etter at hans forsvarsadvokat klarte å overbevise retten om at plakatene var en del av valgkampanjen til det forestående allmennvalget.
Han ble arrestert igjen i oktober 1932, på slutten av et fagforeningsmøte i CFR Socola-verkstedet i Iași, der han ba deltakerne stå sammen om «å kjempe mot den kapitalistiske klassen». Anklagelsen lød på vold mot en politioverbetjent. Men han ble senere løslatt av retten etter at det ble bevist at anklagen var falsk.
I desember 1932 deltok han på den Komintern-organiserte internasjonale konferansen for transportarbeidernes fagforeninger i Berlin. I 1933, mens han var arbeidsløs, var han en av lederne for det som skulle bli CFR Grivița-streiken av 1933. Regjeringen svarte med å innføre beleiringstilstand i seks måneder i București og i noen andre byer. Gheorghiu-Dej ble arrestert om natten 14.-15. februar 1933.
Gheorghiu-Dej ble 19. august 1933 dømt til femten års tvangsarbeid av en militær straffedomstol (senere redusert til tolv år), og satt fengslet i Jilava, Văcărești, Aiud, Ocnele Mari, Doftana, Caransebeș og i interneringsleiren Târgu Jiu. I 1935 ble han valgt inn i Kommunistpartiets sentralkomité og ble leder av den såkalte «fengselsavdelingen» i partiet (partimedlemmer som satt fengslet i Romania, til forskjell fra de som var blitt dømt til fengselsstraffer in absentia, og hadde klart å rømme til Sovjetunionen).:16
Som kjent kommunistaktivist ble han innesperret i fangeleiren Târgu Jiu under Ion Antonescus regime og mesteparten av andre verdenskrig; han fikk hjelp til å rømme sammen med noen andre innsatte mens Den røde armé var på vei mot hovedstaden București, noen dager før regimets fall 23. august 1944.
Mens han satt fengslet i Doftana ble nærmere kjent med Nicolae Ceaușescu. De hadde et tett samarbeid etter 1944, og Ceaușescu overtok generalsekretærstillingen i Kommunistpartiet etter Gheorghiu-Dejs død i 1965. Mellom 1946 og 1947 var Gheorghiu-Dej medlem av Romanias delegasjon til Fredskonferansen i Paris.
Han ble «valgt» (rettere sagt, utpekt av Stalin) til generalsekretær av Kommunistpartiet i januar 1945 (etter at han hadde oppholdt seg i Moskva sammen med Ana Pauker fra desember 1944 til januar 1945), men det var først i 1952 at han konsoliderte sin stilling, etter at han hadde blitt kvitt Ana Pauker og hennes eksilkamerater.
30. desember 1947 tvang Gheorghiu-Dej og statsminister Petru Groza, som begge var bevæpnet med hver sin pistol, Kong Mikael til å abdisere. Noen timer senere ble monarkiet avskaffet og Folkerepublikken Romania proklamert av det kommunistdominerte ministerråd. Gheorghiu-Dej anses for å være hovedanstifteren til drapet på kommunistpartiets tidligere generalsekretær Ștefan Foriș i 1946, og arrestasjonen i 1948 og henrettelsen i 1954 av tidligere justisminister Lucrețiu Pătrășcanu, en av kommunistpartiets få intellektuelle ledere. Gheorghiu-Dej var også hovedansvarlig for utrenskningen av Ana Pauker og hennes allierte i partisekretariatet, Vasile Luca og Teohari Georgescu. I mai 1952 ble de anklaget for såkalt «høyrevridd deviasjon». Da Stalin ga ordre om at «sionister» i hele sovjetblokken skulle bli rensket ut fra kommunistpartiene, brukte Gheorghiu-Dej anledningen til å kvitte seg med Pauker, som var jødisk.
I april 1954 bestemte kommunistpartiets sentralkomité at generalsekretærposten skulle bli erstattet av et sekretariat ledet av en førstesekretær. Dej trakk seg derfor fra generalsekretærstillingen, men forble formann av ministerrådet. Gheorghe Apostol ble valgt som førstesekretær, men i september 1955 ble han erstattet av Gheorghiu-Dej. En av de andre tre sekretærene av sekretariatet var Nicolae Ceaușescu, som også ble valgt til varamedlem av politbyrået.
Etter at de rumensk-sovjetiske handelsbedriftene ble avviklet i 1954, trakk de sovjetiske okkupasjonstroppene seg ut av Romania i 1958. Gheorghiu-Dej, som hadde unngått å bli bli fjernet fra partiets ledende stillinger i avstaliniseringsperioden som fulgte Stalins død i 1953, kom med spinkle forsøk på uavhengighet fra Moskva: i 1959 ble forlaget Cartea Rusă («Den russiske bok»; etablert i 1945) lagt ned. 1961 var siste året da man defilerte i Romania i anledning oktoberrevolusjonen, i 1962 ble russisk nedgradert til valgfag i skolene, samme år var siste år da den årlige sovjetiske industriutstillingen ble holdt i București, 1963 ble Det rumensk-sovjetiske institutt og Det rumensk-russiske muséet lagt ned. I 1964 forlot de siste sovjetiske rådgiverne (de fra innenriksministeriet og fra hemmeligpolitiet) landet, og 3 356 politiske fanger ble benådet.
Da Sovjet i 1963 foreslo det som kom til å ble kalt «Valev-planen», nemlig å integrere sovjetblokklandene i et enhetlig økonomisk kompleks, der for eksempel Romania, Bulgaria og sørlige del av Ukraina skulle spesialisere seg på landbruk, mens andre land, for eksempel DDR og Tsjekkoslovakia, skulle spesialisere seg på industri, var Gheorghiu-Dejs svar «skarpt og voldsomt». Planen ble aldri gjennomført.
Gheorghiu-Dej døde av lungekreft i București 19. mars 1965. Begravelsesseremonien fant sted 24. mars 1965, og han ble lagt til ro i et mausoleum i det som den gang het «Frihetsparken» (nåvårende Carolparken). Etter revolusjonen i 1989, ble hans jordiske levninger ekshumert og flyttet til Șerban Vodă Gravlund.
I 1965 ble byen Onești omdøpt til «Gheorghe Gheorghiu-Dej», et navn som den bar til 1990, da den fikk det gamle navnet tilbake. Byen Liski i Sovjetunionen ble også omdøpt til «Georgiu-Dezh» (russisk: Георгиу-Деж) i 1965, et navn den hadde til 1990.
Gheorghiu-Dej giftet seg med Maria Alexe i 1927 og de hadde sammen to døtre: Vasilica (Lica) (1928-1987) og Constantina (Tanți) (1921-2000).:14 Gheorghiu-Dej og Maria skilte seg, og hun giftet seg på nytt.:14 Gheorghiu-Dej giftet seg ikke igjen, selv om han i 1938 ba partiet om tillatelse til å gifte seg med Elena Sârbu, en kommunistisk aktivist, men han trakk tilbake ansøkningen.:14 Lica giftet seg først med Marcel Popescu, som etterhvert ble minister for utenlandshandel (1957-1959).:14 De hadde to døtre sammen. Lica skilte seg giftet seg på nytt med Gheorghe Rădoi, administrerende direktør for traktorfabrikken Steagul Roșu i Brașov.:14 Han ble valgt inn i Kommunitspartiets sentralkomité og ble dagen før Gheorghiu-Dej døde utnevnt til viseformann av ministerrådet, men ble avsatt 21. august samme år.:14 Lica var filmskuespillerinne og spilte blant annet i Erupția, Lupeni 29, Harap Alb og Tudor. Tanți ble sivilingeniør og underviste deretter på Det polytekniske instituttet i București.:14
Forgjenger: Ștefan Foriș |
Generalsekretær av Det rumenske kommunistpartiet (1944–1954)
|
Etterfølger: Gheorghe Apostol |
Forgjenger: Gheorghe Apostol |
Generalsekretær av Det rumenske arbeiderpartiet (1955–1965)
|
Etterfølger: Nicolae Ceaușescu |