I dagens verden er Global Biodiversity Information Facility et tema som blir stadig mer relevant og interessant. Fra påvirkning på samfunnet til påvirkning på menneskers hverdag, har Global Biodiversity Information Facility blitt et tilbakevendende tema i debatter, samtaler og analyser. Når vi beveger oss fremover i tid, fortsetter Global Biodiversity Information Facility å generere dyp refleksjon på ulike områder, fra politikk og økonomi til kultur og teknologi. Dette er grunnen til at det er viktig å ta opp dette problemet på en dyp og detaljert måte, for å forstå omfanget og være i stand til å forstå dens sanne innvirkning på livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Global Biodiversity Information Facility, og ta for oss viktigheten og betydningen i dag.
Global Biodiversity Information Facility (GBIF) er en internasjonal organisasjon som arbeider med å gjøre vitenskapelige data om biodiversitet tilgjengelige på internettet. Data leveres av mange institusjoner i hele verden og GBIF gjør dataene tilgjengelige og søkbare i en enkelt portal. Data som er tilgjengeliggjort i GBIF-portalen er primært data om planter, dyr, fungus og mikrober i verden samt vitenskapelige navn.
Sammen med partnerne Species 2000 og Integrated Taxonomic Information System (ITIS) har GBIF i senere tid også engasjert seg i Catalogue of Life.
GBIF Norge er den norske deltagernoden i Global Biodiversity Information Facility. Den norske organisasjonens hovedoppgave er å gjøre primærdata om biologisk mangfold fra norske samlinger og observasjonsdatabaser fritt tilgjengelig for alle over internett og å koordinere GBIF-relaterte aktiviteter i Norge.
Norge ble med i GBIF i 2004, og Naturhistorisk museum (Oslo) har vært vertskap for den norske deltagernoden siden den ble etablert i 2005. Artskartdatabasen ble satt igang i november 2007.