I dag er Grândola, Vila Morena et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Grândola, Vila Morena tatt en ledende rolle i dagens samfunn, og generert flere debatter, diskusjoner og utvikling på forskjellige områder. Fra akademia og vitenskap til næringsliv og politikk, Grândola, Vila Morena har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og dimensjonene til Grândola, Vila Morena, og analysere dens innvirkning og relevans i den nåværende konteksten. Uten tvil er Grândola, Vila Morena et tema som fortjener å dykkes ned i og diskuteres i dybden.
«Grândola, Vila Morena» | |||
---|---|---|---|
Sang med Zeca Afonso | |||
Utgitt | 1972 | ||
Sjanger | Visesang, Cante Alentejano, kampsang | ||
Språk | Portugisisk | ||
Komponist(er) | José Afonso | ||
Låtskriver(e) | Zeca Afonso |
«Grândola, Vila Morena» (norsk oversettelse: Grândola, solbrune by) er en portugisisk vise av folkepoeten Zeca Afonso. Sangen forteller om brorskapet blant innbyggerne i Grândola, en by i Setúbal-distriktet i Alentejo-regionen, sør i Portugal. Sangen er særlig kjent i Portugal, siden den var startskuddet for nellikrevolusjonen som veltet Salazar-diktaturet i landet i 1974.
Sangen ble skrevet i 1972 og ble første gang fremført av Zeca Afonso under en konsert i Galicias hovedstad Santiago de Compostela 10. mai samme år.
Sangens tittel, «Grândola Vila Morena», henviser til den lille byen Grândola, og er en karakteristikk av byen. Vila Morena betyr noe i retning av brune by eller solbrune by. Sangen har en stram form, med firelinjers-strofer, såkalte quatrain. Hvert quatrain følges av et nytt quatrain som gjentar de samme verselinjene, men i motsatt orden. Sangen fremføres i Cante Alentejano-stilen, en polyfon sangsjanger fra Alentejo.
Salazars Estado novo-regime forbød offentlige fremføringer av mange av Zeca Afonsos sanger, med begrunnelsen av at de kunne assosieres med kommunisme. Under en Zeca Afonso-konsert i Lisboa 29. mars 1974 hadde myndighetene satt opp en liste over sanger han ikke fikk fremføre. Overraskende nok var ikke «Grândola Vila Morena» på listen, og sangen avsluttet konserten med felles allsang. I publikum var flere fremtredende soldater og offiserer i militæret, som på denne tiden i all hemmelighet planla et kupp for å styrte diktaturet i landet. Kupplederne besluttet senere at sangen skulle fungere som det hemmelige startsignalet for revolusjonen.
Startskuddet gikk om kvelden 24. april 1974, i tett samarbeid med den portugisiske radiokanalen Rádio Renascença. Klokken 22.55 spilte kanalen Portugals bidrag til Eurovision Song Contest samme år, «E depois do adeus» med Paulo de Carvalho. Dette var signalet til opprørerne om at de skulle forberede kuppet for å styrte det sittende regimet i landet.
Like etter midnatt, klokken 00.20 25. april 1974, spilte kanalen «Grândola, Vila Morena». Kringkastingen av sangen var et forhåndsavtalt signal om at kuppet var i gang, og at kuppmakerne hadde begynt å ta kontroll over strategiske institusjoner i landet. Nellikrevolusjonen endte med at diktaturet i landet falt, og siden har «Grândola, Vila Morena» alltid vært forbundet med nellikrevolusjonen og demokratiseringen av Portugal.
Sangen har også senere blitt forbundet med politiske omveltninger i Portugal. 15. februar 2013 ble Portugals statsminister avbrutt av demonstranter under en tale i det portugisiske parlamentet. Demonstrantene sto på galleriet og sang «Grândola, Vila Morena» i protest mot økonomiske innsparinger og en stram økonomisk politikk i kjølvannet av finanskrisen. I mars 2021 ble den fremført av demonstranter som protesterte mot myndighetenes tiltak mot covid-19.
Sangen ble senere jevnlig sunget under demonstrasjoner og protestaksjoner i landet i tiden etter. Sangen ble også brukt under protester i Madrid i 2013.