Graben
Graben er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og i alle verdenshjørner. Siden opprinnelsen har Graben vært gjenstand for studier, debatt og beundring, og dens innvirkning har vært følt i ulike aspekter av samfunnet. Over tid har Graben utviklet seg og tilpasset seg endringer og teknologiske fremskritt, og alltid beholdt sin relevans og sin evne til å generere diskusjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Graben, fra historien til dens innflytelse i dag, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon om dette fascinerende emnet.
En graben (tysk «grav») er en innsynkning mellom to forkastninger i jordskorpen.
Graben dannes når en bergartsblokk eller fjellområde synker på grunn av forkastninger slik at det dannes en dal med markerte forkastninger på hver side.
Graben dannes fra parallelle normalforkastninger, der hengveggen er nedforkastet og liggen er hevet. Forkastningene har vanligvis fall mot midten av grabenen fra begge sider. Horst er parallelle blokker mellom ulike grabener, og forkastningene i en horst faller vanligvis bort fra senterlinjen i horsten.
Gode eksempler på grabener er Oslofeltet, Kristiansand-Porsgrunn-linjen, Vättern og Pripjat-Dnjepr-Donetsk-grabenen i det østlige Ukraina, alle fire deler av Det østeuropeiske kraton.
En enkelt graben eller multiple grabener kan utvikles til en riftdal. En senere tildekket graben kalles en aulacogen.
Eksempler
- Bassengdannelse oppstår når et kontinent sprekker opp. Fortsatt utvikling av en slik graben kan føre til at det dannes basseng mellom to kontinenter, slik som ved dannelsen av Atlanterhavet der Nord-Amerika glir bort fra Eurasia.
- Riftdalen i Øst-Afrika.
- Oslo-området ligger i en graben fra permtiden som kalles Oslofeltet.
- Rhingraben, elvedalen til Rhinen mellom Vogesene og Schwarzwald.
Referanser
- ^ «Hva er en graben». NORSAR. Besøkt 28. april 2020.
Eksterne lenker
- (en) Grabens (geology) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
