Grafitt
I denne artikkelen skal vi ta for oss Grafitt, et tema som har fått aktualitet de siste årene. Siden fremveksten har Grafitt fanget oppmerksomheten til forskjellige publikummere, og skapt debatt og refleksjon rundt implikasjonene. Opp gjennom årene har Grafitt vært gjenstand for forskning og analyser av eksperter på området, som har bidratt til å utvide vår forståelse av dette fenomenet. Ved denne anledningen vil vi fordype oss i analysen av Grafitt fra ulike perspektiver, og utforske dens historiske, sosiokulturelle, politiske og økonomiske dimensjoner. Likeledes er vi interessert i å undersøke hvilken innvirkning Grafitt har hatt på dagens samfunn og hvordan det har formet våre måter å tenke og handle på. Med dette søker vi å tilby en helhetlig visjon av Grafitt som inviterer til refleksjon og dialog rundt dette temaet som er så relevant i dag.
| Grafitt | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Grafitt | |||
| Generelt | |||
| Formel | C | ||
| Gruppe | Grunnstoff | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Svart/sølvgrå | ||
| Krystallsystem | Heksagonal | ||
| Hardhet (Mohs) | 1–2 | ||
| Glans | Glinsende metallisk | ||
| Strekfarge | Svart/sølvgrå | ||
| Tetthet | 2,2 g/cm³ | ||
| Andre mineraler | |||
| Liste over mineraler | |||
Grafitt er et mineral som består av rent karbon og hører derfor under mineralgruppen grunnstoffer. Det er et bløtt mineral med hardhet H=1–2 på Mohs hardhetskala, og massetetthet på 2,2 (gram per kubikkcentimeter). Det har gråsvart farge og gråsvart strekfarge.
Grafitt består av karbonatomer som er bundet med kovalente bindinger til tre andre karbonatomer. Disse atomene danner plane sjikt og har også en del elektroner som ikke inngår i noen bindinger. På grunn av de frie elektronene leder grafitt elektrisk strøm, i motsetning til diamant. Elektronene absorberer også mye lys, noe som gir grafitt den mørke fargen. Grafitt har perfekt kløv langs sjiktplanene, og dette er grunnen til at grafitt egner seg godt som skrivemateriale. Mellom hvert karbonatom i sjiktene er det en avstand på 0,142 nm, mens sjiktene er adskilt med en avstand på 0,34 nm.
Grafitt tåler høye temperaturer og brukes til støpeformer i metallindustrien, til blyantstifter, smøremiddel og som nøytronmoderator i kjernereaktorer. Mineralet finnes vesentlig i metamorfe sedimentbergarter, og også som spormateriale i skiferbergarter. Grafitt utvinnes i Norge ved Skaland, Senja (ca. 12 000 tonn per år).
Kilder
- Norges geologiske undersøkelse NGU - Grafitt (publisert 21. januar 2015 Besøkt 14. desember 2015