Granodioritt

Denne artikkelen vil ta opp temaet Granodioritt, en sak som har vakt interesse og nysgjerrighet hos mange mennesker gjennom historien. Granodioritt har vært gjenstand for debatt, forskning og refleksjon på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur. Slik sett er det relevant å fordype seg i betydningen og betydningen av Granodioritt, samt dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom en detaljert og kontekstualisert analyse vil vi søke å gi leseren en bred og fullstendig visjon av Granodioritt, med det formål å berike deres kunnskap og forståelse av dette spesielle emnet.

Fotomikrogram av et tynnslip av granodioritt fra Slovakia (invertert polarisert lys)

Granodioritt er en magmatisk dypbergart som hovedsakelig består av kvarts og feltspat, med mer plagioklas enn kalifeltspat. Anortittinnholdet i plagioklasen skal være mindre enn 50 prosent, ellers blir bergarten kalt granogabbro. De mørke mineralene er ofte biotitt og hornblende, og han er som regel mørkere enn vanlig granitt.

Bergarten er ganske utbredt i fjellkjedestrøk (for eksempel oppdalitt i Den kaledonske fjellkjede i Norge).

Geologi

I snitt har den øvre kontinentalskorpa den samme sammensettingen som grandioritt. Grandioritt er en dypbergart som er dannet av en intrusjon av kvartsrik magma, som blir avkjølt i batolitter eller stokker under jordoverflaten. Den kommer vanligvis bare til overflaten etter hevning og erosjon. Den tilsvarende lavabergarten kalles dacitt.

Historie

Rosettasteinen er laget av granodioritt, og Plymouth Rock var ei flyttblokk av granodioritt.

Etymologi

Navnet kommer av to lignende bergarter, granitt og dioritt. Grano-rota kommer fra latin og betyr «korn».

Se også

Kilder

(no) «Granodioritt» i Store norske leksikon

Eksterne lenker