Gresk skulptur

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Gresk skulptur, et tema som har fått aktualitet de siste årene. Gresk skulptur er et tema som interesserer mange mennesker av ulike årsaker, enten det er på grunn av dets påvirkning på samfunnet, økonomien eller miljøet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Gresk skulptur, fra dens historie og evolusjon, til dens implikasjoner i dag. Vi vil også analysere hvordan Gresk skulptur har skapt debatt og kontrovers, samt mulige løsninger og fremtidsutsikter. Vi håper denne artikkelen er en nyttig ressurs for de som ønsker å bedre forstå Gresk skulptur og dens implikasjoner i dagens verden.

De greske marmorstatuene av Kleobis og Biton fra ca. 580 f.Kr. er utført i arkaisk stil
Skulpturen Diskoskasteren av Myron er eksempel på gresk kunst i tidlig klassisk stil. Nakne atletkropper i bevegelse eller spente stillinger var vanlig.
Den romerske kopien av den opprinnelig greske marmorskulpturen Laokoon-gruppen er eksempel på gresk skulptur i hellenistisk stil. Skulpturen er fra ca. 50 f.Kr. og ble funnet i Roma i 1506. Den har siden tilhørt vatikanmuseene der. Skulpturen viser den trojanske presten Laokoon og sønnene som blir drept av sjøormer.

Gresk skulptur omfatter skulpturell billedkunst fra antikkens Hellas. Den deles vanligvis opp i tre deler: den arkaiske, den klassiske og den hellenistiske. Den klassiske perioden deles igjen inn i tre underperioder:

Arkaisk stil

Skulpturene skal sees forfra, i profil er de så tynne at det ikke er mulig å se at det skal være mennesker. Nese og øyne er store, munnen rett, ørene er ofte utelatt, og det store og lange håret er flettet. Mennene er nakne, mens kvinnene bærer en peplos, en fotsid drakt. Marmorskulpturene var strengt geometriske og symmetriske. Inspirert av egypterne. Uten religiøse aspekter.

Tidlig klassisk stil («den strenge stil»)

Naturalistisk, mer detaljert enn arkaisk. Skulpturene hadde tidligere blitt laget i stein, men ble etterhvert også støpt i bronse. Grunnen til dette var at det var enklere å få fram detaljene i bronse. I motsetning til arkaisk stil kom tidlig klassisk stil med mer bevegelse i skulpturene slik at de så mer naturlige ut.

Klassisk stil (høyklassisk stil)

Nå ble skulpturene individualisert. Det var bevegelsesmotivet billedhuggerne nå var opptatt av, og det var noe nytt. Kontrapost-stillingen kom og ble ikke bare veldig populær blant billedhuggerne, men også malerne etc. Det ble riktige proporsjoner, forholdet mellom kroppens deler, mellom hode og kropp, legg og lår etc som endelig erstattet helt det faste formskjemaet i Arkaisk stil.

Senklassisk stil

Uttrykket ble større følsomhet, mindre kraft. Omsorg og innadvendthet ble sentralt. Det var mye portrettmalerier, og gipsavstøpninger gjorde det mulig å kunne få detaljerte portretter.

Hellenistisk stil

Den enkelte, isolerte statue ble mindre vanlig og ofte avløst av skulpturgruppen. Billedhuggerne ble opptatt av å avbilde psykiske reaksjoner og stemninger, beskrive hele mennesket i alle aldre, skjønt og uskjønt. En trang til realisme oppstod. Eksempel på gresk skulptur i hellenistisk stil er Laokoon-gruppen fra ca. 50 f.Kr.

Se også

Litteratur

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot