I Grethe Kausland-verdenen er det uendelige aspekter som fortjener å bli utforsket og analysert nøye. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Grethe Kausland vært gjenstand for fascinasjon og debatt. I denne artikkelen vil du legge ut på en reise gjennom de ulike aspektene som utgjør Grethe Kausland, fra dens sosiokulturelle implikasjoner til dens innvirkning på hverdagen. Gjennom refleksjon og dyp analyse vil du oppdage kompleksiteten og viktigheten av Grethe Kausland i den moderne verden. Gjør deg klar til å utvide horisonten din og fordype deg i et univers av kunnskap og oppdagelser!
Grethe Kausland | |||
---|---|---|---|
Født | Grethe Nilsen 3. juli 1947 Horten (Vestfold) | ||
Død | 16. nov. 2007 (60 år) Oslo (Norge) | ||
Beskjeftigelse | Fjernsynsskuespiller, skuespiller, sanger, filmskuespiller, plateartist, stemmeskuespiller | ||
Ektefelle | Halvard Kausland (1966–1979) | ||
Barn | Janne Kausland | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Spellemannprisen for årets kvinnelige artist (1978) (for: A Taste Of...) Leif Justers ærespris (1985) Leonardstatuetten (1991) | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Popmusikk | ||
Instrument | Vokal | ||
Aktive år | 1951– | ||
IMDb | IMDb | ||
Grethe Kausland (født Nilsen; 1947–2007) var en norsk sanger, jazzsanger, skuespiller og revyartist.
Kausland ble landskjent allerede som barn under artistnavnet «lille Grethe». Som åtteåring spilte hun inn sin første plate på bakgrunn av en amatørkonkurranse som ble overført i radio. Sangen var «Teddyen min» (Melodi og tekst av Åsta Hjelm), som solgte i over 100 000 eksemplarer. Sangen «Cowboyhelten» («Einar, du er min aller beste venn!») (også melodi og tekst av Åsta Hjelm) er også blant hennes mest kjente. Innen hun fylte tolv år hadde barnestjernen sunget inn tolv grammofonplater. Kausland hadde en fem år eldre bror, Svein Erik Nilsen. Han spilte også inn grammofonplater for Columbia.
Hun hadde hovedrollen i filmen Selv om de er små med Henki Kolstad (1957) og i Ivo Caprinos første spillefilm Ugler i mosen fra 1959. Hun spilte også i flere av de danske familiefilmene om Far til fire.
I 1964 reiste Kausland Norge rundt sammen med Jens Book-Jenssen, Kurt Foss, Reidar Bø, Torhild Lindahl, Ivar Medaas, Herman Berthelsen og trekkspilleren Olav Wernersen på revyturnéen Pop alt i hop.
Kausland hadde i mange år et nært samarbeid med revygruppen Dizzie Tunes og spilte inn flere filmer og TV-serier. Sammen med Dizzie Tunes representerte hun også Norge flere ganger i Montreux, og var med på å vinne bronserosen med programmet Sing Sala Bim i 1974.
Kausland gjorde seg også bemerket med sine imitasjoner av blant annet Sammy Davis jr., Diana Ross, Lill Lindfors, Dag Frøland, Tina Turner og Billie Holiday.
I 1972 representerte Kausland Norge i Eurovision Song Contest med sangen «Småting» sammen med Benny Borg. Samme år opptrådte hun sammen med Eva Rydberg i Lennart Hylands norsk-svenske «hōrna» Morokul som duoen Evagrethe.
I 1993 opptrådte hun i Robin Archers og Rodney Fischers show, A Star Is Torn, hvor hun alene portretterte ni tragiske kvinneskjebner innen populærmusikken: Bessie Smith, Helen Morgan, Billie Holiday, Edith Piaf, Judy Garland, Marie Lloyd, Marilyn Monroe, Dinah Washington og Janis Joplin. Forestillingen ble først spilt 45 ganger på Rogaland Teater i Stavanger (1993), deretter på Victoria Teater i Oslo (1995).
Hun var også med i forestillingene «I blanke messingen» sammen med blant andre Sven Nordin og Tommy Steine, og musikalen «Billy».
Sommeren 2007 skulle Kausland sette opp kabareten «Kauspaus» sammen med Ole Paus, men forestillingen måtte avlyses på grunn av kreftsykdommen.
16. november 2007 døde hun av kreft, 60 år gammel. Hun etterlot seg to voksne barn og tre barnebarn. En rekke kulturpersonligheter deltok i begravelsen. Ole Paus sang salmen «O bli hos meg», Laila Dalseth sang «God bless the child», og Sven Nordin leste opp fra skriften «Størst av alt er kjærligheten». Hun er gravlagt på Vestre gravlund.
I november 2008, ett år etter hennes død, ble Kauslands eneste jazzplate Jazz My Way utgitt.
Grethe Kausland var gift med gitarist og tidligere fylkeskultursjef i Vestfold, Halvard Kausland (1945–2017).
På TV Vestfold var hun programleder for Grethe på tvers.
Kauslands disco-album A Taste of Grethe Kausland fikk prisen for "Årets kvinnelige vokalist-plate" under Spellemannprisen 1978.
Utmerkelser og prestasjoner | ||
---|---|---|
Forgjenger: Hanne Krogh med «Lykken er» |
Norge i Eurovision Song Contest (1972, med Benny Borg)
|
Etterfølger: Bendik Singers med «It's Just a Game» |