Grethe Kausland

I Grethe Kausland-verdenen er det uendelige aspekter som fortjener å bli utforsket og analysert nøye. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Grethe Kausland vært gjenstand for fascinasjon og debatt. I denne artikkelen vil du legge ut på en reise gjennom de ulike aspektene som utgjør Grethe Kausland, fra dens sosiokulturelle implikasjoner til dens innvirkning på hverdagen. Gjennom refleksjon og dyp analyse vil du oppdage kompleksiteten og viktigheten av Grethe Kausland i den moderne verden. Gjør deg klar til å utvide horisonten din og fordype deg i et univers av kunnskap og oppdagelser!

Grethe Kausland
FødtGrethe Nilsen
3. juli 1947Rediger på Wikidata
Horten (Vestfold)
Død16. nov. 2007Rediger på Wikidata (60 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelseFjernsynsskuespiller, skuespiller, sanger, filmskuespiller, plateartist, stemmeskuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleHalvard Kausland (1966–1979)
BarnJanne Kausland
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSpellemannprisen for årets kvinnelige artist (1978) (for: A Taste Of...)
Leif Justers ærespris (1985)
Leonardstatuetten (1991)
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk
InstrumentVokal
Aktive år1951–
IMDbIMDb
Grethe Kausland på Commons

Grethe Kausland (født Nilsen; 1947–2007) var en norsk sanger, jazzsanger, skuespiller og revyartist.

Karriere

Barnestjerna «Lille Grethe», nylig fylt åtte år, med The Delta Rhythm Boys på Jordal Amfi i Oslo sommeren 1955.
Foto: Billedbladet NÅ/Arkivverket
Grethe Kausland med ektemannen, jazzgitaristen Halvard Kausland i 1966. Grethe, født Nilsen, beholdt ektemannens etternavn etter skilsmissen.
Foto: Rigmor Dahl Delphin / Oslo Museum

Barnestjerne

Kausland ble landskjent allerede som barn under artistnavnet «lille Grethe». Som åtteåring spilte hun inn sin første plate på bakgrunn av en amatørkonkurranse som ble overført i radio. Sangen var «Teddyen min» (Melodi og tekst av Åsta Hjelm), som solgte i over 100 000 eksemplarer. Sangen «Cowboyhelten» («Einar, du er min aller beste venn!») (også melodi og tekst av Åsta Hjelm) er også blant hennes mest kjente. Innen hun fylte tolv år hadde barnestjernen sunget inn tolv grammofonplater. Kausland hadde en fem år eldre bror, Svein Erik Nilsen. Han spilte også inn grammofonplater for Columbia.

Hun hadde hovedrollen i filmen Selv om de er små med Henki Kolstad (1957) og i Ivo Caprinos første spillefilm Ugler i mosen fra 1959. Hun spilte også i flere av de danske familiefilmene om Far til fire.

I 1964 reiste Kausland Norge rundt sammen med Jens Book-Jenssen, Kurt Foss, Reidar Bø, Torhild Lindahl, Ivar Medaas, Herman Berthelsen og trekkspilleren Olav Wernersen på revyturnéen Pop alt i hop.

Samarbeid med Dizzie Tunes og revy

Grethe Kausland ogrevygruppen Dizzie Tunes under generalprøven til Melodi Grand Prix 1974. Fra venstre Tor Erik Gunstrøm, Øyvind Klingberg, lederen Yngvar Numme, Kausland, Svein-Helge Høgberg og Einar Idland
Foto: Petter R. Iversen / Riksarkivet

Kausland hadde i mange år et nært samarbeid med revygruppen Dizzie Tunes og spilte inn flere filmer og TV-serier. Sammen med Dizzie Tunes representerte hun også Norge flere ganger i Montreux, og var med på å vinne bronserosen med programmet Sing Sala Bim i 1974.

Kausland gjorde seg også bemerket med sine imitasjoner av blant annet Sammy Davis jr., Diana Ross, Lill Lindfors, Dag Frøland, Tina Turner og Billie Holiday.

Melodi Grand Prix

I 1972 representerte Kausland Norge i Eurovision Song Contest med sangen «Småting» sammen med Benny Borg. Samme år opptrådte hun sammen med Eva Rydberg i Lennart Hylands norsk-svenske «hōrna» Morokul som duoen Evagrethe.

Andre forestillinger

I 1993 opptrådte hun i Robin Archers og Rodney Fischers show, A Star Is Torn, hvor hun alene portretterte ni tragiske kvinneskjebner innen populærmusikken: Bessie Smith, Helen Morgan, Billie Holiday, Edith Piaf, Judy Garland, Marie Lloyd, Marilyn Monroe, Dinah Washington og Janis Joplin. Forestillingen ble først spilt 45 ganger på Rogaland Teater i Stavanger (1993), deretter på Victoria Teater i Oslo (1995).

Hun var også med i forestillingene «I blanke messingen» sammen med blant andre Sven Nordin og Tommy Steine, og musikalen «Billy».

Sykdom, død og jazzplate

Sommeren 2007 skulle Kausland sette opp kabareten «Kauspaus» sammen med Ole Paus, men forestillingen måtte avlyses på grunn av kreftsykdommen.

16. november 2007 døde hun av kreft, 60 år gammel. Hun etterlot seg to voksne barn og tre barnebarn. En rekke kulturpersonligheter deltok i begravelsen. Ole Paus sang salmen «O bli hos meg», Laila Dalseth sang «God bless the child», og Sven Nordin leste opp fra skriften «Størst av alt er kjærligheten». Hun er gravlagt på Vestre gravlund.

I november 2008, ett år etter hennes død, ble Kauslands eneste jazzplate Jazz My Way utgitt.

Annet

Grethe Kausland var gift med gitarist og tidligere fylkeskultursjef i Vestfold, Halvard Kausland (1945–2017).

På TV Vestfold var hun programleder for Grethe på tvers.

Utmerkelser og priser

Kauslands disco-album A Taste of Grethe Kausland fikk prisen for "Årets kvinnelige vokalist-plate" under Spellemannprisen 1978.

Diskografi

Album
Singler/EP-er
  • Teddyen min/Cowboy-helten (1955)
  • Det er Texas-swing/Ih, hvor skal vi lege (1955), med Peter Malberg, Lille Per, Ole, Mie
  • Den lille kjøkkenskriver/Jeg vil gifte meg med pappa (1956)
  • Grethe (1956)
  • Grethemor/Dukkestuen (1956)
  • Maria Fly-fly/Eventyrswing (1956)
  • Til Nisseland/Ding-dong-ding-dong (1956)
  • Hipp hurra!/Lolly Poll (1957)
  • Grethe (1957)
  • Mammas sko, pappas hatt/Hysj-hysj (1957), med Andreas Diesen
  • Min lille mandolin/Kjære lille vov-vov (1957)
  • Grethemor (1957)
  • Smil og syng/Per og Grethe (1957)
  • Lillesøster/Musefest i kjeller'n (1958)
  • Gledelig jul! Hilsen Grethe (1958)
  • På tivoli/Pappas lille pike (1959)
  • Den finns millioner/Europa Non Stop (1960)
  • Souvenirs/Conny (1960)
  • Robinson og Robinsonetta/Olga og Ola (1960)
  • Gullregnen/Ønskedrømmen (1963)
  • Hjerte/Hvis bare jeg var gutt (1964)
  • Et sted for oss selv/For meg finns bare du (1965), med Firebeats Inc.
  • Spre litt glede/Elle melle (1971)
  • Småting/Har du noengang (1972), med Benny Borg
  • Sommeren er her/Vil du komme om jeg ber deg (1972)
  • C'est si bon/What Are You Doin' Tonight (1979)
Dizzie Tunes
Singler
  • Kom igjen, kom om igjen/Jeg har det bra (1974)
  • Tilgi oss, Oslo (1974)
  • Einen Weg woll'n wir bau'n/Komm gib Gas (1976)
Deltar på

Roller i filmer og TV-serier

Referanser

  1. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0340394, besøkt 9. juli 2016
  2. ^ www.esctoday.com, arkiv-URL web.archive.org
  3. ^ Larsen, Svend Erik Løken (13. januar 2015). «Grethe Kausland». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 30. desember 2018. 
  4. ^ «Kausland, Grethe». Ballade.no. Besøkt 30. desember 2018. 
  5. ^ Morset, Tora (21. august 2007). «Rammet av kreften nok en gang». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 30. desember 2018. 
  6. ^ Johansen, Carl Kristian (16. november 2007). «Grethe Kausland er død». ballade.no. Arkivert fra originalen 31. mai 2012. Besøkt 30. desember 2018. 
  7. ^ Lødemel, Marie Norum Lerbak Nina. «Grethe Kausland er død». Aftenposten. Besøkt 30. desember 2018. 
  8. ^ http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/Grethe%20kausland/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1
  9. ^ Rockheim. «Jazz My Way « Grethe Kausland « Rockipedia» (engelsk). Arkivert fra originalen 30. desember 2018. Besøkt 30. desember 2018. 

Eksterne lenker

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger:
 Hanne Krogh
med «Lykken er»  		Norge i Eurovision Song Contest
(1972, med Benny Borg)
 Etterfølger:
 Bendik Singers
med «It's Just a Game» 
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot