Gustav Vasas opprør
I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Gustav Vasas opprør. Vi vil utforske dets opprinnelse, dets innvirkning på det moderne samfunnet og dets relevans i dagens miljø. Gustav Vasas opprør er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og hobbyfolk, og etter hvert som vi går gjennom denne artikkelen, vil vi oppdage betydningen og innflytelsen på ulike aspekter av dagliglivet. Fra starten til utviklingen i dag har Gustav Vasas opprør vist seg å være et spennende og betydningsfullt emne, og gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i dens fascinerende verden for å bedre forstå omfanget og relevansen i dag.
| Gustav Vasas opprør | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Karl Gustav-krigene | |||||||||
 Gustav Vasas inntog i Stockholm 1523 Carl Larsson, oljemaleri, 1908 | |||||||||
| |||||||||
| Stridende parter | |||||||||
 Sverige Fristaden Lübeck(fra 1522) |  Danmark Kalmarunionen | ||||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||||
| Gustav Vasa Kristina Gyllenstierna Anna Eriksdotter | Kong Christian II Kong Frederik I | ||||||||
Johan Gustaf Sandberg, oljemaleri, 1836.
Gustav Vasas opprør, eller Den svenske frigjøringskrigen (svensk: Befrielsekriget), var et opprør og en borgerkrig mellom 1521 og 1523 i Kalmarunionen som endte med at den svenske adelsmannen Gustav Vasa avsatte den dansk-norske kongen Christian II som Kalmarunionens konge over Sverige. Krigen begynte i januar 1521 da Gustav Vasa ble gjort hövitsman over Dalarna av befolkningens representanter nord i provinsen. Etter Gustav Vasa plyndret koppergruven Kopparberg, samt byen Västerås, sluttet flere menn seg til hæren hans. I 1522 allierte den hanseatiske byen Lübeck seg med de svenske opprørerne. Etter Stockholms fall i juni 1523 kontrollerte opprørerne Sverige, og den 6. juni ble Gustav Vasa kronet konge av Sverige i byen Strängnäs. Innen september var også Österland underlagt Gustav Vasas støttespillere. Etter at freden i Malmø ble signert den 1. september 1524 løsrev Sverige seg fra Kalmarunionen.
Dalarna
I 1520 reiste den svenske adelsmannen Gustav Vasa til den svenske provinsen Dalarna. Under reisen var han forkledd som en bonde for å unngå å bli oppdaget av danske speidere. Desember samme år ankom Gustav Vasa Mora, hvor han etterspurte bondestandens hjelp i å gjøre opprør mot den danske kongen Christian II. Bondestanden nektet å hjelpe, og Gustav Vasa reiste nordover for å finne menn som ville støtte hans opprør. Kort tid etter ankom et antall flyktninger i Mora, hvor de fortalte bondestanden om Christian IIs og hans soldaters brutalitet. Moras innbyggere bestemte seg så for å finne Gustav Vasa og gi støtte til hans opprør, og sendte to erfarne skiløpere ut for å finne han. De fant ham i Sälen.
Nyttårsaften 1521 ble Gustav Vasa så tildelt tittelen «hövitsman» i Mora, en stilling gitt til ham av utsendinger fra alle sognene i Nord-Dalarna.
I februar marsjerte Gustav Vasa fra Mora med omtrent 100 menn, og kort tid etter å ha plyndret Kopparberg ble bondestanden i Bergslagen med for å støtte hans opprør. Gustav Vasas hær talte nå over 1000 mann.
Slaget ved Brunbäcks ferje
Da Christian II ble oppmerksom på det svenske opprøret sendte Christian II en styrke landsknekter for å slå ned opprøret. I april 1521 konfronterte de danske styrkene Gustav Vasas menn nær Brunnbäck ferje, og de danske styrkene ble beseiret. Denne seieren styrket svenskenes moral betraktelig.
I Dalarna ble et krisemyntverk opprettet for å produsere koppermynter nødvendig for å finansiere krigen.
Västerås
Den svenske hæren fortsatte sørover mot Västerås, en by de underla seg og plyndret. Da nyhetene om Gustav Vasas suksess spredde seg i Sverige ble Sturefamiliens støttespillere med på å støtte opprøret.
Innen slutten av april 1521 styrte Gustav Vasa Dalarna, Gästrikland, Närke og Västmanland.
Slag
- Slaget ved Falun (februar 1521)
- Slaget ved Brunnbäck ferje (april 1521)
- Slaget ved Västerås (29. april 1521)
- Erobringen av Uppsala (18. mai 1521)
- Erobringen av Kalmar (27. mai 1523)
- Erobringen av Stockholm (16.–17. juni 1523)
Se også
Referanser
- «Sweden». Myths of the Nations. Deutsches Historisches Museum. Besøkt 29. mars 2007.
- Sundberg, Ulf (1998). «Befrielsekriget 1521–1523». Svenskt Militärhistoriskt Bibliotek (svensk). Arkivert fra originalen 16. september 2011. Besøkt 3. april 2013. Arkivert 16. september 2011 hos Wayback Machine.
- Ganse, Alexander. «Swedish War of Liberation, 1521–1523». World History at KMLA. Besøkt 29. mars 2007.
- Henriksson, Alf. «Svensk Historia». s. 205–213. Arkivert fra originalen . Besøkt 25. desember 2009.