Háldičohkka
I dag ønsker vi å snakke om Háldičohkka, et tema som har blitt stadig mer aktuelt de siste årene. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Háldičohkka vært gjenstand for flere studier og forskning som søker å forstå dens innflytelse på våre daglige liv. Fra de mest tekniske aspektene til de følelsesmessige implikasjonene, er Háldičohkka et emne som har vekket interessen til både eksperter og fans. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike aspekter ved Háldičohkka, fra dens historie til dens rolle i dag, med sikte på å kaste lys over dette fenomenet og tilby et omfattende perspektiv på dets betydning og relevans i vår moderne verden.
| Háldičohkka | |||
|---|---|---|---|
 Riksrøys 303B på Háldičohkka | |||
| Høyde | 1 331 moh. | ||
| Primærfaktor | 510 meter | ||
| Land | Norge og Finland | ||
| Fjellrekke | De skandinaviske fjellene | ||
Posisjonskart   Háldičohkka Háldičohkka (Finland) | |||
 Háldičohkka 69°18′46″N 21°17′08″Ø | |||
- «Háldi» omdirigerer hit. For fjellet i Alta kommune, se: Halde.
Háldičohkka ligger på grensa mellom Norge og Finland og er en del av fjellmassivet Háldi (svensk: Haldefjäll; finsk: Halti). Toppen av Háldičohkka (1 331 moh.) ligger i Norge, mens et annet punkt på Háldičohkka er Finlands høyeste punkt, 1 324 moh. Punktet ligger på grensa mellom Enontekis kommune i Finland og Kåfjord kommune i Norge og markeres av riksrøys 303B. Den høyeste toppen i hele fjellmassivet er Ráisduottarháldi i Norge (1 361 moh.).
På initiativ av Bjørn Geirr Harsson foreslo Kåfjord kommune å flytte riksgrensa til toppen av Háldičohkka som gave til Finlands 100-årsjubileum i 2017, men statsminister Erna Solberg sa til slutt nei til forslaget.
Háldičohkka er et populært vandringsmål, og kan lettest nås via Birtavarre i Kåfjord. Der går det en anleggsveg fra enden av fylkesvei 333 (Troms) og opp til Guolasjávri, der det er 6 km til Háldičohkka. Vegen er åpen og kjørbar med bil fra begynnelsen av juni. Det går også vandringsleder fra Kilpisjärvi i Finland.