I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Haakon Høst på det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Haakon Høst spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, og påvirket måten vi lever, jobber og forholder oss til hverandre på. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke hvordan Haakon Høst har utviklet seg over tid, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. I tillegg vil vi fordype oss i implikasjonene som Haakon Høst har på våre daglige liv, fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk. Denne artikkelen søker å gi et helhetlig syn på Haakon Høst og dens betydning i den moderne verden.
Haakon Høst | |||
---|---|---|---|
Født | 6. mars 1905 | ||
Død | 27. feb. 1948 (42 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Jurist | ||
Parti | Nasjonal Samling | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Nasjonal Samling (1940–) |
Haakon Adelsten Høst (født 6. mars 1905 i Oslo, død 27. februar 1948 i Oslo) var en norsk NS-mann og overrettssakfører. Han var styremedlem i Likvidasjonsstyret under andre verdenskrig og ble dømt til døden i landssvikoppgjøret etter krigen.
Høst meldte seg inn i NS fra 1. november 1940 og var styremedlem i Likvidasjonsstyret fra 1. august 1943. Han overtok formannsvervet etter Egil Reichborn-Kjennerud i februar 1945. I tiden i Likvidasjonsstyret bestyrte Høst 55 jødiske bo. Han ble dømt for sin deltakelse i jødeforfølgelsen i Norge og for bistand til fienden. Fra september 1944 hadde han en lederfunksjon i en spesialgruppe som var tilknyttet Statspolitiet som utførte drap og attentater. Høst var også ansvarlig for å beordre drapet på Kaare Shetelig i 1944.
Han ble dømt til døden ved Høyesterett 3. september 1946 for blant annet medvirkning til drap. Han døde under en mageoperasjon ved Ullevål sykehus før dødsdommen kunne fullbyrdes.