Hammer og sigd

I dagens verden forblir Hammer og sigd et tema for konstant interesse og debatt. Over tid har dens relevans økt og har påvirket ulike sektorer av samfunnet. Fra det personlige nivået til det profesjonelle nivået har Hammer og sigd vist seg å være et avgjørende punkt som ikke kan ignoreres. Dens innflytelse har spredt seg til alle verdenshjørner, og påvirker mennesker i alle aldre, kulturer og forhold. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike fasettene til Hammer og sigd og hvordan den har formet og fortsetter å forme vår virkelighet.

Hammer og sigd, et utbredt kommunistisk symbol for arbeidere og bønder, brukt i Sovjetunionens flagg
Sovjetunionens riksvåpen 1958-1991.

Hammer og sigd (russ. серп и молот, serp i molot = sigd og hammer) er et symbol som forbindes med kommunismen. Det er opprinnelig fra Russland, der det ble tatt i bruk i 1917/1918. I 1922 ble hammer og sigd offisielt merke for Sovjetunionen, og det inngikk i statens offisielle kjennetegn (emblem) eller «våpen». Symbolet er i dag forbudt i en rekke land på grunn av sin assosiasjon med kommunismen.

Hammeren står for industriarbeidere og sigden for jordbruksarbeidere. I stedet for sigden brukte man aller først bildet av en plog. Merker på uniformene til Den røde armé og annet inneholdt derfor fram til 1922 hammer og plog. Sammen skal de to redskapene stå for foreningen mellom de to hovedgruppene i arbeiderklassen. Symbolet har blitt brukt i flere kommunistiske lands flagg, og i mange kommunistpartiers merker (emblem).

Et annet viktig symbol for kommunismen har vært en femtakket stjerne, og dette symbolet omtales som den røde stjerne. Fargen rødt symboliserer også sosialisme og kommunisme.

Særlig kjent i denne forbindelse er flagget til Sovjetunionen, med gul hammer, sigd og stjerne i øvre hjørne nærmest stangen, på rød duk.

Hammer og sigd inngår også i merket til Norges Kommunistiske Parti.

En hvit hammer alene på rød bunn er brukt som kjennetegn for arbeiderbevegelsen, blant annet av Det norske Arbeiderparti.

En hammer brukes også som figur i kommunevåpen og slektsvåpen i mange europeiske land. En slik heraldisk hammer kan være utformet noe forskjellige fra de formene som er vanlige i sovjetiske kjennetegn. I Norge er det en hammer i kommunevåpnene til Ballangen (fra 1980: på grønn bunn en gull opprett hammer) og Iveland (fra 1987: i grønt en skråstilt sølvhammer). En eller to hammere inngår i slektsvåpnene til de norske familiene Gade, Klingenberg, Koren og Smith.

Forbud

I flere av landene som tidligere var okkupert av Sovjetunionen blir kommunistiske symboler, bl.a. hammer og sigd, røde stjerne eller den sovjetiske nasjonalsangen Hymne til Sovjetunionen/Stalin-hymnen, ansett som okkupasjonsymboler. I Ungarn (fra 1994), Litauen (fra 2008), Polen (fra 2009), Moldova (fra 2012), Latvia (fra 2013) og Ukraina (fra 2015) er hammer og sigd forbudt, og besittelse, produksjon eller distribusjon av effekter med symbolet kan straffes med bøter eller fengsel (i Ukraina er strafferammen ti års fengsel for medlemmer av organisasjoner, fem års fengsel ellers, i Polen er strafferammen to års fengsel).

Referanser

Se også

Eksterne lenker